Mens jeg venter på at maten jeg har tenkt å spise tiner litt så tenkte jeg å skrive litt om hvordan livet mitt er i disse dager, det er en stund siden sist jeg gadd det.. vil egentlig blogge mer men jeg syntes ikke WordPress funker så bra for meg og med det så mener jeg at ting har en tendens til å krasje litt når jeg skriver innlegg så jeg blir litt «bah, gidder ikke!».

I slutten av september bestemte jeg meg for å melde meg inn på et treningssenter. Jeg kom frem til at hjemmetrening var lite motiverende (i tillegg til lite variert) så jeg tenkte «hvorfor ikke» og fant et sted her jeg bor som levde opp til det jeg følte jeg trengte, de har til og med en app som viser meg hvor mange som er der så jeg kan time besøkene mine til når det er lite folk der sånn at angsten ikke trenger å gå bananas.
Men jeg føler meg veldig lite engstelig der så det går bra uansett, stedet er stort og alle driver med sitt + de ansatte er superhyggelige så det er ikke noe der som trigger angstanfall… enda.
Når vi først er inne på triggere, en av grunnene til denne treningen er jo for å komme i form og det innebærer å gå ned i vekt. Jeg kommer ikke lenger til å skrive om tallene/kiloene i forhold til dette, jeg har ikke tenkt over dette før men vet bedre nå om hvordan dette kan trigge folk med spiseforstyrrelser f.eks, og sånt vil jeg ikke bidra til (har merket dette litt på meg selv også så jeg trenger nok å endre tankesettet uansett).
Håper derimot det er ok at jeg skriver om hvordan jeg føler meg og sånt (igjen, uten å nevne tall) ved en senere anledning.

Selve treningen går veldig fint, akkurat nå går jeg som regel tre dager i uka og er der i cirka 1,5 til 2 timer, det kommer litt an på dagsformen, noen ganger er jeg der i bare en time, andre ganger 2-3 timer.
Jeg har bestemt meg for å ikke være for streng mot meg selv, gidder jeg ikke så gidder jeg ikke men jeg har klart å holde det veldig regelmessig så langt (utenom i jula, da gadd jeg ikke).. ser ikke bort ifra at jeg kommer til å dra dit oftere når snøen er borte og turene med Wembley ikke lenger er så tunge.

Det går forresten bra med Wembley, hun er nå 5,5 år og fortsatt valp i hodet mesteparten av tiden. Hun er kvalm i disse dager pga. innbilt svangerskap så hun er litt redusert innimellom men nå har vi vært gjennom dette så mye at vi vet at det plutselig vil være over en vakker dag.

Når det kommer til det sosiale så foregår det meste på lufteturer og på turene til treningssenteret (vet ikke om det teller for jeg snakker jo ikke med noen der).. Wembley har så mange venner nå at det ender jo opp at jeg noen ganger blir stående og prate med eierne deres.
Har tatt opp kontakten igjen med en fyr jeg tilbragte en del tid med for over et tiår tilbake, kanskje jeg skriver mer om ham en annen gang.
Altså, jeg vet ikke helt hva greia her er og jeg er egentlig ikke så opptatt av å være i et forhold men han her var den eneste som behandlet meg ganske ok + han bor nå på samme sted som meg så det blir så lite stress at jeg tenker «kanskje?»

Har begynt å planlegge et stort tatoveringsprosjekt, jeg liker ikke å dele idéene mine, ikke fordi de er så himla fantastiske men man vet jo aldri hva folk finner på så jeg lar det være inntil videre.
Det jeg VIL si er at jeg gleder meg skikkelig til å begynne, jeg må spare penger først og så finne meg en tatovør… hun jeg alltid har gått til tror jeg er i Oslo og dit vil jeg ikke dra så jeg håper at en av de som er der hun holdt til før vil ta på seg jobben. Vi får se!
Planen er å dekke hele venstrebenet mitt så det vil ta en stund siden jeg er fattig og kan ikke ta alt på én gang men planleggingen er nesten enda gøyere syntes jeg, spesielt når hodet bare renner over av idéer.

Ellers… ting har vært litt kaos her hjemme i det siste, egentlig de siste årene, så jeg føler meg generelt ganske sliten på grunn av det men jeg føler jeg kanskje er i ferd med å finne en slags balanse sånn at jeg ikke blir helt tullerusk av alt dette. Meh, vanskelig å forklare når jeg ikke kan skrive om det.

Nuvel, nå må jeg se om jeg kan få spist litt mat og så sendte naboen nettopp en SMS hvor hun spurte om jeg vil hjelpe til med hestene i kveld så jeg får vel svare på den.

Morna.