Hverdagsliv, London, Wembley

Men hvem savner meg?

Legg igjen en kommentar

Eh.. hei!

På tide med ny livsoppdatering I guess.

I disse dager driver jeg og legger sjelen min i å gjøre huset mitt så plettfritt som mulig, for den 20. november stikker jeg en tur til London og det er så koselig å komme hjem til et hjem som er helt ryddig og rent.. noen dager føler jeg meg så overveldet av den lange lista jeg har laget at jeg bare blir sittende og stirre på ting på datamaskinen i stedet men det ser ut som at jeg skal klare å komme i mål så lenge jeg evner å ha effektive dager også.

Det går bra på treningen, jeg trives veldig godt der og merker at jeg har blitt sterkere men de siste ukene har jeg vært litt slapp og ikke orket så mye så jeg tror det er på tide å hente ut en ny pakke med D-vitaminer som legen min har ordnet til meg. Jeg prøvde å være mer ute i sola i sommer men effekten av det var visst kortvarig.
Uansett, trening er gøy og jeg får mye ut av det. Selv om jeg føler jeg fortsatt er langt unna å ha den kroppen jeg vil ha så har treningen gitt meg bedre selvtillit og kan se meg i speilet og tenke at jeg ser faktisk ikke så verst ut og det å ha en bedre tankegang fjerner mye press så jeg kan ha et litt sunnere forhold til treningen, tenker jeg en dag at jeg ikke orker så dropper jeg den dagen med god samvittighet.. presser man seg for mye så kan det ende opp i smerter og det er jo heller ikke bra.
Dessuten så går jeg tur med hunden hver dag.

Når vi først er inne på temaet: hunden min, Wembley, går det også bra med. I disse dager er vi atter en gang inne i en runde med innbilt svangerskap så spisingen kunne vært bedre men jeg har funnet ut at hvis jeg blander inn litt våtfôr så får jeg lurt i henne litt næring så hun slipper å se ut som et skjelett med pels.
W ble seks år i sommer, jeg syntes tiden godt kan gå litt saktere.

Om to uker er jeg på vei til London igjen. Jeg både gruer og gleder meg, «gruingen» er fordi jeg blir så stresset av å reise, jeg elsker å ta fly og sånt (liker å se ut av vinduet) men jeg er alltid bekymret for at ting ikke er i orden, først når jeg har sjekket inn på hotellet føler jeg at jeg kan slappe av. Det å dra fra Wembley er heller ikke noe gøy men jeg vet at mamma og pappa tar godt vare på henne.

Hovedgrunnen til London-turen er at jeg skal på nok en Nightwish-konsert. Nytt i år (for meg) er at billetten er på en app på mobilen så frykten for at mobilen skal krasje eller noe sånt mens jeg er der en ny grunn til bekymring. Om det i det hele tatt blir noe konsert, Floor Jansen har nettopp blitt operert for brystkreft og selv om hun virker optimistisk selv så må man jo være realistisk og tenke at det KAN HENDE at det skjer noe uforutsett.
Konserten er den 21., den 22. skal være den store shoppingdagen og den 23. er bursdagen min… og det blir ikke mindre pengebruk den dagen for jeg skal bli tatovert fra morgen til kveld. Skal til samme dame som sist jeg var i London, hun har åpnet eget studio under pandemien og den ligger på samme t-banelinje som den jeg tar fra Wembley (bydelen, ikke hunden min) så det blir veldig lite stress å komme seg dit.
Vi skal bygge på den jeg tok sist, jeg har fått noen idéer de siste ukene så jeg burde vel nevne de for henne snart.
Den store tatoveringsplanen jeg skrev om i forrige innlegg blir satt på vent inntil videre.
Den 24. reiser jeg hjem igjen, det blir ikke en kjempelang tur men jeg tror den vil dekke alle mine behov + jeg ble nødt til å kjøpe ny PC i september og det tok en stor jafs av shoppingbudsjettet mitt så like greit at jeg kommer meg hjem før jeg blir mer fattig enn jeg allerede er.

Tror ikke jeg gidder å skrive mer, har så mye annet jeg må få gjort, nå vet dere at jeg lever i hvert fall!

Hverdagsliv

Livet, livet, rattata: trening, tatoveringer og andre ting

Legg igjen en kommentar

Mens jeg venter på at maten jeg har tenkt å spise tiner litt så tenkte jeg å skrive litt om hvordan livet mitt er i disse dager, det er en stund siden sist jeg gadd det.. vil egentlig blogge mer men jeg syntes ikke WordPress funker så bra for meg og med det så mener jeg at ting har en tendens til å krasje litt når jeg skriver innlegg så jeg blir litt «bah, gidder ikke!».

I slutten av september bestemte jeg meg for å melde meg inn på et treningssenter. Jeg kom frem til at hjemmetrening var lite motiverende (i tillegg til lite variert) så jeg tenkte «hvorfor ikke» og fant et sted her jeg bor som levde opp til det jeg følte jeg trengte, de har til og med en app som viser meg hvor mange som er der så jeg kan time besøkene mine til når det er lite folk der sånn at angsten ikke trenger å gå bananas.
Men jeg føler meg veldig lite engstelig der så det går bra uansett, stedet er stort og alle driver med sitt + de ansatte er superhyggelige så det er ikke noe der som trigger angstanfall… enda.
Når vi først er inne på triggere, en av grunnene til denne treningen er jo for å komme i form og det innebærer å gå ned i vekt. Jeg kommer ikke lenger til å skrive om tallene/kiloene i forhold til dette, jeg har ikke tenkt over dette før men vet bedre nå om hvordan dette kan trigge folk med spiseforstyrrelser f.eks, og sånt vil jeg ikke bidra til (har merket dette litt på meg selv også så jeg trenger nok å endre tankesettet uansett).
Håper derimot det er ok at jeg skriver om hvordan jeg føler meg og sånt (igjen, uten å nevne tall) ved en senere anledning.

Selve treningen går veldig fint, akkurat nå går jeg som regel tre dager i uka og er der i cirka 1,5 til 2 timer, det kommer litt an på dagsformen, noen ganger er jeg der i bare en time, andre ganger 2-3 timer.
Jeg har bestemt meg for å ikke være for streng mot meg selv, gidder jeg ikke så gidder jeg ikke men jeg har klart å holde det veldig regelmessig så langt (utenom i jula, da gadd jeg ikke).. ser ikke bort ifra at jeg kommer til å dra dit oftere når snøen er borte og turene med Wembley ikke lenger er så tunge.

Det går forresten bra med Wembley, hun er nå 5,5 år og fortsatt valp i hodet mesteparten av tiden. Hun er kvalm i disse dager pga. innbilt svangerskap så hun er litt redusert innimellom men nå har vi vært gjennom dette så mye at vi vet at det plutselig vil være over en vakker dag.

Når det kommer til det sosiale så foregår det meste på lufteturer og på turene til treningssenteret (vet ikke om det teller for jeg snakker jo ikke med noen der).. Wembley har så mange venner nå at det ender jo opp at jeg noen ganger blir stående og prate med eierne deres.
Har tatt opp kontakten igjen med en fyr jeg tilbragte en del tid med for over et tiår tilbake, kanskje jeg skriver mer om ham en annen gang.
Altså, jeg vet ikke helt hva greia her er og jeg er egentlig ikke så opptatt av å være i et forhold men han her var den eneste som behandlet meg ganske ok + han bor nå på samme sted som meg så det blir så lite stress at jeg tenker «kanskje?»

Har begynt å planlegge et stort tatoveringsprosjekt, jeg liker ikke å dele idéene mine, ikke fordi de er så himla fantastiske men man vet jo aldri hva folk finner på så jeg lar det være inntil videre.
Det jeg VIL si er at jeg gleder meg skikkelig til å begynne, jeg må spare penger først og så finne meg en tatovør… hun jeg alltid har gått til tror jeg er i Oslo og dit vil jeg ikke dra så jeg håper at en av de som er der hun holdt til før vil ta på seg jobben. Vi får se!
Planen er å dekke hele venstrebenet mitt så det vil ta en stund siden jeg er fattig og kan ikke ta alt på én gang men planleggingen er nesten enda gøyere syntes jeg, spesielt når hodet bare renner over av idéer.

Ellers… ting har vært litt kaos her hjemme i det siste, egentlig de siste årene, så jeg føler meg generelt ganske sliten på grunn av det men jeg føler jeg kanskje er i ferd med å finne en slags balanse sånn at jeg ikke blir helt tullerusk av alt dette. Meh, vanskelig å forklare når jeg ikke kan skrive om det.

Nuvel, nå må jeg se om jeg kan få spist litt mat og så sendte naboen nettopp en SMS hvor hun spurte om jeg vil hjelpe til med hestene i kveld så jeg får vel svare på den.

Morna.

Hverdagsliv

Uken som gikk – uke 4 2022

Legg igjen en kommentar

Er en del år siden jeg holdt på med dette, ikke sikkert det blir en fast greie igjen men sitter det så sitter det.

Beste film: Crazy Rich Asians
Handler om et par som drar hjem til fyrens familie i Singapore, det viser seg at hans familie er styrtrik (noe han aldri har nevnt) og det byr på mye galskap. Filmen er kjempefin, morsom og fargerik!

Beste kjøp: Hulk/Thor-sko fra Adidas
Begge skoene er svarte men den ene har grønne detaljer mens den andre har røde, yey.

Antall turer til treningssenteret: 3
Tre turer er minstekravet til meg selv, alt annet er en bonus.. jeg er litt «lat» om vinteren men jeg går jo også tur med vofsefjes minst to timer daglig (varierer i helgene) så jeg er i bevegelse.

Ukens sang: The Proclaimers – «I’m Gonna Be (500 Miles)»
Hører på denne hele tiden, mens jeg lufter hund, trener, gjør husarbeid, osv. Har en visjon om at dersom det noen gang blir laget film om meg så skal filmen åpne med meg som går tur med hunden i de fillete klærne mine + denne sangen i bakgrunnen.
Ja, man får tid til å tenke på mye rart når man venter på at hunden skal bli ferdig med å lukte på sporene til den kjekke hannhunden som bor på ruta vår.

Jeg velger å holde det kort og avslutter her denne gangen, måtte den kommende uken bli sånn som dere fortjener.

Hverdagsliv, Musikk

I Oslo med mamma og Nightwish

Legg igjen en kommentar

Hepp!

Pandemien er ikke over og det var jeg veldig klar over da jeg dro med meg mamma for å endelig se den lenge planlagte Nightwish-konserten i Oslo Spektrum.
Cirka ett år etter den opprinnelige datoen kom vi oss på toget og en halvtime senere var vi begge i Oslo for første gang på mange år men vi følte oss overraskende lite «lost» for det var ikke mye som var forandret i det lille området vi skulle oppholde oss på.
Da vi booket billettene for 84 år siden så var planen å skaffe hotellrom og gjøre det til en skikkelig tur.. en «mini-ferie» eller hva man vil kalle det men takket være nevnte pandemi så ville vi bare komme oss så fort inn og ut som overhodet mulig og det gikk slik:

Jeg fikk med meg at dørene skulle åpne klokken 18:30 så jeg og mamma bestemte oss for å ta toget som gikk 18:45 for ingen av oss hadde noe behov for å stå ute i kø eller å se det første av to oppvarmingsband så vi tok oss god tid med andre ord, det at vi hadde reserverte seter hjalp det også.

Litt kø var det da vi ankom Spektrum men vi stod der i maks ett minutt før det var vår tur og etter litt surr med billetten til mamma (maskinen påstod at den allerede hadde blitt scannet men til slutt så sa vaktene bare «pfft, bare gå inn!») så var vi inne.
Mamma gikk på do og jeg gikk til merch-avdelingen hvor jeg kjøpte en Sonata Arctica t-skjorte, en Nightwish t-skjorte (med turnédatoene bakpå) + en signert plakat. Var ikke kjempestort utvalg så jeg hadde alt fra før utenom de tingene jeg kjøpte.. egentlig helt greit, da slapp jeg å bli fattig(ere).

Planen min var at vi i hvert fall skulle rekke å se Sonata Arctica varme opp, jeg har vært på konsert med dem før så jeg var veldig gira på å se dem igjen og idet jeg gikk ut i salen for å orientere meg og finne plassene våre så gikk bandet på scenen, er ikke det bra timing så vet ikke jeg!
Vi fant plassene våre kjapt og jeg var veldig fornøyd, vi satt midt foran scenen og selv om vi var høyt oppe og langt unna (men nærmere enn det ser ut på bildene) så var det egentlig helt topp for vi så alt fra bandmedlemmer til sceneshow og det var kos å bare sitte der og slappe av og være glad for at vi ikke måtte stå i tett klynge med de som stod på gulvet.
Uansett, tilbake til Sonata Arctica, jeg hadde aldri trodd at de skulle få meg til å grine så tidlig på kvelden men da dem dro i gang sangen «I Have A Right» bare raknet det for meg så mamma holdt meg i hånden mens jeg satt der og så ut som en gærning. Singelen til sangen står på hylla bak meg i skrivende stund, signert av alle i bandet og beklager at jeg går off topic nå men fy søren så fort håret til Tony Kakko vokser, det er ikke lenge siden det var ganske kort!

Sonata Arcticas hits kom som perler på en kort snor for plutselig var det slutt og de takket for seg, jeg er så glad jeg fikk sett dem igjen!

Nøyaktig klokken 21:00 falt teppet ned og det var på tide med litt Nightwish!
Åh, det var så kult å høre sangene fra det nye albumet live, har hørt på det mange ganger siden det kom ut i april 2020 (jeg ble fornøyd med andre ord).
Det er ikke altfor lenge siden jeg så dem live sist, utenom de nyeste sangene så var ikke setlista altfor ulik den de hadde i 2015 og 2018 men jeg klager ikke jeg altså!
Da dem sang «Planet Hell» så kom det et bilde av slottet vårt på storskjermen og det endte med at det stod i full fyr, hah. Ikke at jeg har noe imot slottet eller kongefamilien men jeg syntes det var kult at de tilpasset litt til byen dem befant seg i.
Jeg klarte å komme meg gjennom «Élan» uten å hylgrine sånn som jeg gjorde de to gangene jeg hørte den live i London, hurra for meg. Faktisk så gråt jeg ikke i det hele tatt under Nightwish sin opptreden men det var vanskelig å ikke få tårer i øynene under «Shoemaker» og da Floor tok operadelen på slutten av sangen. Syntes forresten lysene/fargene og hele stemningen under denne sangen var helt magisk.

Etter at Marko Hietala sluttet i bandet tidligere i år så er det mange som har sagt at Nightwish «aldri vil bli det samme» og blablabla.. til en viss grad så har dem jo rett for Marko hadde en stemme som få kan matche men situasjonen har også gitt dem en mulighet til å være kreative og finne løsninger og jeg syntes det har gått ganske fint.
Klart jeg savner Marko men mannen må få lov til å ta vare på seg selv han også og jeg er igrunn bare takknemlig for at det ikke er Tuomas himself som har forlatt bandet… av en eller annen grunn så har folk fått for seg at det er sangerne som har gjort bandet til det det er men forestill dere Nighwish uten Tuomas, det hadde ikke gått!
Den nye bassisten Jukka skuffet ikke, nå er ikke jeg noen bassekspert men jeg vet at han kommer fra bandet Wintersun hvor også trommisen Kai er medlem så jeg skjønner jo at mannen er god bare basert på det. Personlighetsmessig så er mannen bedårende som fy og han passer godt inn virker det som, så for å sitere bestemora i Mulan: «vil du bli her hele livet?!»

Som forventet så avsluttet de showet med «The Greatest Show On Earth», jeg satt som en guide og fortalte mamma gjennom hele sangen hva som foregikk, noe det virket som hun satte pris på for hun sa til meg «nå henger jeg med!».
Avslutningen med «Ad Astra» var så fin, syntes det er en skikkelig stemningsfull måte å avslutte alt på.
Konserten sluttet lite brått som den begynte, klokken 22:50 (jeg husker det bare fordi jeg måtte sjekke klokka med tanke på tog og sånt) og som Nightwish-fan så må jeg si meg superfornøyd, jeg har bare to klager:
1. Det var veldig høyt, så jeg hørte ikke ordentlig med mindre jeg stakk fingrene i ørene sånn at jeg fikk fjernet overflødig støy.
2. Mamma var ikke så fornøyd med at hun fikk lyskastere rett i øyet.

Mulig jeg hadde en klage til men jeg husker ikke hva det var så det var sikkert ikke viktig.

Vi rakk 23:18-toget hjem og mamma krevde at jeg kjørte henne til en bensinstasjon fordi hun hadde lyst på pølse så da fikset vi det.
Vi hadde en så hyggelig tur og vi hadde begge godt av å komme oss ut litt!

Jeg har fortsatt pandemien i tankene og har satt meg selv i karantene i noen dager, føler jeg meg frisk så er det vel trygt at jeg drar og tar min ukentlige handletur på torsdag.
Uansett om jeg blir syk eller ei så har jeg valgt å droppe Nightwish sin London-konsert i desember, selv om jeg har billett, det finnes grenser for hvor mange risikoer jeg vil ta så jeg får heller returnere til London et annet år og slappe av i hele desember sammen med min egen Wembley (hunden).

Until we meet again…

Hverdagsliv

Captain, do you read me?

Legg igjen en kommentar

Hallo?

Sist gang jeg skrev et innlegg her (som ikke handlet om bursdagen til Wembley) var helt i begynnelsen av april i fjor, det… begynner å bli en stund siden.
Livet mitt har ikke vært så annerledes under pandemien må jeg innrømme, jeg var allerede dreven i å holde meg unna andre mennesker så ting ble liksom aldri annerledes for min del og jeg følte meg overraskende komfortabel med munnbind. Måtte bare passe på at jeg ikke glemte meg og brukte pilotsolbrillene mine, folk kunne trodd at en viss popkonge hadde stått opp fra de døde.

Jeg har så vidt jeg vet klart å slippe unna coronaviruset, jeg var litt syk i noen dager i april 2020 men det var fordi jeg hadde gått tur i sterk og kald vind så nakken gikk helt agurk og jeg fikk feber, det har skjedd før. Eneste grunnen til at jeg husker det er fordi det nye Nightwish-albumet kom ut mens jeg var syk så det var jo gøy.
Nightwish ja.. vet ikke om jeg skal skrive et helt innlegg om hva jeg syntes om det nye albumet siden jeg skrev flere innlegg om forventingene mine og sånt, er jo en stund siden det kom ut men til gjengjeld så har jeg blitt godt kjent med det nå.
Alt av konserter ble naturlig nok utsatt og det er helt ok for min del, helt ærlig så vet jeg ikke om jeg vil dra om de nåværende datoene ikke blir flyttet, jeg syntes folk ble litt vel avslappet i forhold til pandemien veldig fort. Har uansett ikke tenkt meg til London igjen før om en god stund, om jeg går glipp av en eller to NW-konserter får bare være.

Det skjedde så mye rart i verden i fjor utenom pandemien, folk ble jo «cancelled» både her og der, USA fikk ny president, Kat Von D ble Karen Von D (visste jo fra før at hun er en tosk men hun var ekstra fascinerende det siste året), demonstrasjoner, alle talkshowene jeg ser på var plutselig uten publikum, avstanden man måtte ha til folk.. det var så mye følelser.

Det har skjedd mye i mitt liv også som ikke er pandemi-relatert, mye jeg ikke vil skrive om og mye jeg vil dele. Jeg har blant annet drevet en del med hestene til naboen (husker ikke om jeg har nevnt noe om det her på bloggen før, gidder ikke å sjekke), det har vært gøy å bli kjent med både henne og hestene… mannen hennes kjenner jeg fra før fordi han har vært naboen min hele livet og jeg hang masse med søsteren hans da vi var små/tenåringer.
Etter hvert endte det med at jeg tok hånd om hestene alene en kveld i uka og nå i sommer har jeg vært med et par turer til veterinær for å sjekke om den ene har vært drektig og sånt. Det lille ekstra ansvaret har føltes litt overveldende for meg til tider men naboen er så snill mot meg og så laidback at jeg føler det går bra. Jeg tror det til og med er bra for meg.

Da jeg begynte å skrive dette innlegget tenkte jeg at jeg skulle skrive om alt som har foregått de siste 16 månedene men nå er jeg helt blank så jeg velger heller å skrive om ting som foregår nå og så får jeg heller eventuelt ha små flashbacks til fjoråret innimellom. Litt som Lost-episoder.

Lost-logo GIF | Gfycat

I disse dager har jeg og mamma et lite Marvel-prosjekt, vi skal se alle filmene (de med Iron Man, Nick Fury, Captain America, osv) i riktig rekkefølge og det er ganske gøy fordi det er mange jeg ikke har sett selv så jeg får noen aha-opplevelser underveis. Stakkars mamma klarte å brekke armen i forrige uke så hun får vel ikke gjort så mye annet enn å se på film denne sommeren uansett.

Det går bra med Wembley, hunden min. Hun blir fem år neste uke og jeg lurer så fælt på hva vi skal finne på! Hun spiser omtrent ikke om dagen fordi hun har hatt innbilt svangerskap og da blir hun så kvalm. Syntes det blir bare verre og verre hver gang hun har hatt løpetid men hun spiser når hun blir sulten nok og plutselig en dag så vil det gå over og da spiser hun som normalt igjen. Rart det der.

Ok, nå ble jeg lei av å skrive merker jeg så jeg slutter her.
Om jeg kommer til å skrive oftere vet jeg ikke enda men nå vet dere at jeg fortsatt eksisterer.

Wembley

Gratulerer med dagen, Wembley! (Part 4)

Legg igjen en kommentar

I går var det på tide med bursdagsfeiring igjen, Wembley ble fire år!

Da katten min Zakk døde trodde jeg ikke at jeg kunne bli like glad i et kjæledyr igjen men frykten for å være helt alene fikk meg til å ta et spontant valg som gjorde at Wembley dukket opp ganske kjapt (hun ble født seks dager etter Zakks død, bra timing eller skjebnen?)

De tre første årene ble i hovedsak brukt til å dressere men dette siste året har blitt brukt til å forsterke båndet vårt og jeg har blitt mer kjent med Wembleys personlighet og for en frøken hun er!

I begynnelsen av april ble jeg litt syk, i dagene før hadde vi gått tur i kulde og sterk vind og det endte med feber, svimmelhet og vond nakke. Jeg orket ikke annet enn å ligge i den ene sofaen og lytte til TV’en, Wembley lå i sofaen ved siden av og holdt et øye med meg:

Wembley er en av de huskyene som vil på tur hele tiden og som kjeder seg fort og blir rastløs dersom jeg er treg, det er viktig å oppdra en husky skikkelig sånn at dem ikke tar over hele huset når dem kjeder seg… men når jeg er syk så er hun veldig flink til å smøre seg inn med tålmodighet og vise hensyn.

Naboene på nabogården spurte i vinter/våres om jeg kunne tenke meg å lære å stelle hestene deres sånn at de kan be om hjelp dersom de trenger å reise bort for eksempel og det sa jeg ja til. De er veldig «chill» av seg så jeg får lov til å ta med Wembley dit også, hun syntes det er spennende men noen ganger kan det være kjedelig å vente:

Det siste året har hun også jobbet med supermodell-ferdighetene sine:

Wembley viser seg å være veldig smart. Huskyer er ikke dumme men de er vanskelige å trene så jeg tror det har hjulpet at jeg begynte å trene henne fra dag én og jeg føler noen ganger at hun forstår meg like godt som jeg ville forstått et annet menneske når jeg snakker til henne. Jeg kan se en tomflaske i veikanten og si «kan jeg få den?» mens jeg peker og hun hopper ned i grøfta og plukker opp:

Vi var inne hos foreldrene mine for en tid tilbake og hun hadde båndet sitt på seg mens hun lekte med Rina (mine foreldres hund) men da Rina ikke ville leke mer plukket hun opp håndtaket til båndet og kom og gav det til meg for og så gå mot utgangsdøren.. «nå går vi hjem!»

Dette året med Wembley har vært veldig gøy, jeg gleder meg til å se hva slags eventyr vi havner i det kommende året.

Musikk

Mens jeg venter på nytt Nightwish-album #4: Seks dager, forventninger og hva skjer med konsertene?

Legg igjen en kommentar

Det er i skrivende stund seks dager igjen til Nightwish sitt nye album Human :||: Nature kommer ut og jeg gleder meg masse… bare nevner det i tilfelle ingen har fått med seg det enda.
Jeg har ikke skrevet så mye om ventetiden som jeg hadde trodd jeg ville gjøre på forhånd men jeg velger å skvise inn et siste innlegg før albumet kommer ut, jeg sitter og venter på at årets WrestleMania skal begynne så jeg har litt tid å slå ihjel.
Med nytt album kommer også promotering så jeg har kjøpt diverse blader som har Nightwish-medlemmer på coveret og så har jeg så klart forhåndsbestilt albumet… to ganger. Altså, jeg bestilte earbook-versjonen hos CDON men så var det en finsk sjappe som tilbød en fin plakat til alle forhåndsbestillinger så jeg tenkte at jeg trenger jo en jeg kan ha med i bilen også så hvorfor ikke?

Forresten, jeg kjenner en superflink fotograf som tar bilder på diverse konserter og festivaler, han spurte meg om jeg ville ha de ekstra kopiene han hadde liggende av noen av folka i Nightwish og så klart svarte jeg ja til det!
Alle bildene ble tatt på Wacken (festival) i 2018:

Jeg ble overrasket over hvor svære bildene er, må få rammet dem inn en vakker dag.

Så, har jeg blitt spoilet siden sist? Jeg har hørt to sekunder av «Noise» og «Harvest» ved et uhell men utenom det så har jeg ikke hørt en damn shit enda altså. MEN jeg har lest hva musikkjournalister og sånt mener om hver sang og det er flere jeg ser frem til å høre, blant annet «Shoemaker» og «How’s the heart?». Jeg har litt blandede følelser angående disk 2, ikke så mange negative følelser, jeg er mest… nervøs, gir det mening? Litt som før jeg hørte «The Greatest Show On Earth» første gang, den hadde blitt hauset opp så fælt at jeg var redd for å bli skuffet.
Albumet klarte å bli lekket for noen dager siden, syntes sånt er så dårlig gjort ovenfor bandet men det virker som at det er umulig å unngå slikt dessverre (ikke at jeg er så uskyldig selv, jeg lastet ned Dark Passion Play da den lekket en gang i tiden).
Jeg lurer litt på hvordan jeg skal lytte til albumet første gang. Sist gang overførte jeg alle sangene over på iPod’en og gikk tur midt på natten mens jeg lyttet men det føles altfor rart å gå på tur uten Wembley så det blir nok ikke sånn denne gangen.
Uansett så har jeg nok god tid på meg til å finne ut av det, med tanke på at albumet kommer ut på langfredag så har jeg det nok ikke før etter påske.

Best Internal Scream GIFs | Gfycat

Nå som koronaviruset driver og herjer så blir man litt urolig for fremtidige planer, som for eksempel konserter. November og desember er langt frem i tid så jeg tar ingen sorger på forskudd men jeg funderer jo litt… håper hvert fall ikke at den i Norge blir avlyst/utsatt, London-konserten har jeg litt blandede følelser for akkurat nå for det skjer litt her hjemme om dagen som gjør at jeg ikke vet om jeg vil dra fra hunden min så det kan hende jeg lar være å dra uansett siden hunden min kommer før alt annet (selv Nightwish).
Vi får se, jeg håper det løser seg!

Det er ikke så mye mer å si, jeg håper på å bli mer aktiv her etterhvert – jeg skriver masse innlegg i hodet, jeg er bare ikke så flink til å skrive dem ned med tastaturet.

London, Musikk

Mens jeg venter på nytt Nightwish-album #3: Avsløringer, bestillinger og nerver

Legg igjen en kommentar

15. januar hvisket en fugl på Discord i øret mitt om at det ville komme store Nightwish-nyheter dagen etter klokken 13:00 og etter å ha ventet meg ihjel så kom nyheten om at det nye albumet skal hete Human :||: Nature, at det blir to disker, navnet på alle sangene, og så videre..

Image may contain: night and text

7. februar ble første singel sluppet og dere kan nå se musikkvideoen til «Noise» på YouTube. Hva jeg syntes om sangen? Aner ikke! Som nevnt så kommer jeg ikke til å høre på en eneste note frem til albumet er ute men jeg koser meg med å lese om hva alle andre syntes, jeg tror jeg har mye å se frem til.
Det er ekstra utfordrende å unngå å høre noe denne gangen merker jeg, Instagram f.eks spiller av videoer automatisk og dersom lyden er slått på så blir det ekstra spennende men jeg har klart meg så langt. Det var en som fortalte meg at man kan skru av «automatisk avspilling» på Instagram men jeg er tydeligvis ikke like flink med teknologi som jeg var en gang i tiden for den funksjonen har jeg ikke funnet ut av enda.

7. februar var også dagen man kunne begynne å forhåndsbestille, det har jeg ikke gjort enda. Jeg skal så klart gjøre det men jeg har ikke bestemt meg for hvilken nettbutikk jeg vil bestille fra enda, den ene sjappa sender med en kul plakat men da kommer det toll i tillegg og er den plakaten egentlig verdt det? Mye å tenke på gitt.

Jeg har ikke funnet noe ny musikk som har falt i smak siden sist, det går for det meste i podcast-lytting og YouTube.

3. mars skal jeg til politiet og ordne med nytt pass. Jeg trodde jeg hadde god tid på meg men det er allerede fullbooket i Ski så da må jeg til Sarpsborg men det går vel greit, en bitteliten road trip har man sikkert bare godt av.
Natt til lørdag fikk jeg mail om at Nightwish-billetten min til konserten i London nå befinner seg på kontoen min (der jeg bestilte billetten) så denne gangen har jeg måttet laste ned en app for å få tilgang til konserten/arenaen, det vil si at dette året vil bli tynget av scenarioer hvor jeg ser for meg at mobilen går tom for strøm akkurat når billetten skal scannes eller at jeg ikke har nettilgang sånn at billetten ikke kan vises og så videre. Jeg har tenkt en stund nå at tiden for ny mobil er inne, den jeg har nå har oppført seg litt snodig i det siste og så har jeg innsett at jeg uansett trenger en mobil med mye mer plass! Blir ikke ny mobil akkurat nå men det blir ikke lenge til og i hvert fall FØR London, for jeg vil ikke stå der og få beskjed om at det ikke blir noe show på meg.

Bilderesultater for night ruined gif

Hverdagsliv, Musikk

Mens jeg venter på nytt Nightwish-album #2: Siste nytt, ny musikk og annet man bruker tiden på

Legg igjen en kommentar

Det skjer mye i Nightwish sin verden om dagen men det fansen venter mest på nå er å få høre hva det nye albumet skal hete.. eller, jeg tar hva som helst akkurat nå. Det er rykter om at albumet kommer ut 10. april og at noe vil skje kommende fredag eller neste fredag.. jeg er litt forvirret.
Det kjipe er at det offisielle Nightwish-forumet er dødt (bokstavelig talt, serveren døde) men vi har alltids Discord til problemet blir fikset.
Jeg vet ikke mye om det kommende albumet, Tuomas skal visstnok være litt inspirert av serien Black Mirror og så vil det nye albumet dra med seg temaer fra forrige album og Geraldine James skal snakke (?) på albumet. De spurte David Attenborough men det funket ikke med timeplanen hans hvis jeg forstod det riktig.
Det jeg er mest spent på er hvorfor Troy ser ut som dette i den nye musikkvideoen de spilte inn for en tid tilbake:

Har sett flere helt syke bilder fra innspillingen så jeg ser frem til å se den nye videoen, men jeg kommer nok til å ha den på lydløs sånn som jeg gjorde med både «Storytime» og «Élan» fordi jeg pleier ikke å høre på sangene før jeg har hele albumet i min hånd… regner med at det blir sånn denne gangen også!

Uansett, i mellomtiden har jeg prøvd å finne annen musikk å lytte til som IKKE er Nightwish eller annen musikk som har fulgt meg gjennom livet. Noe nytt, med andre ord.
Problemet er at jeg tror jeg har blitt litt kresen. Ikke at jeg tror min musikksmak er bedre enn andres og at ting derfor ikke er «bra nok» for meg, det er bare lite som fenger. Jeg har hørt litt på sanger som «Across the Sea» av Leaves’ Eyes og jeg kom over et band som prøver å lage noe viking-inspirert musikk som jeg likte men jeg husker ikke hva dem het så jeg finner dem sikkert aldri igjen.
Det ender som regel med at jeg går tilbake til sanger jeg har hørt tusen ganger før men takket være Frost 2 så har jeg klart å finne hele fire nye sanger som går om og om igjen på PC’en min (og i mitt hode).

Jada, jeg som er så glad i norsk dubbing måtte så klart ha den norske versjonen også.
Sangen «Into the Unknown» ble Oscar-nominert i dag. På albumet er det en versjon av nevnte låt av bandet Panic! At The Disco, et band jeg aldri har viet et sekund til tidligere (som jeg kan huske).. versjonen deres er ikke så dum så jeg må kanskje sjekke ut litt av deres katalog:

Og så er det kreative sjeler på YouTube som har laget DENNE versjonen.

Så inntil videre så er det altså Disney som opptar meg frem til Nightwish dukker opp igjen. Albumet er visstnok helt ferdig så det eksisterer der ute et sted.

Hva annet er det jeg bruker tiden på? Jeg har smått begynt å fargelegge igjen men jeg føler meg ikke inspirert. Det er så mange andre der ute som er mye flinkere enn meg og det «ødelegger» litt for meg fordi jeg tenker at jeg aldri blir like flink. Jeg må bli flinkere til å legge vekk slike tanker og bare fortsette og øve og heller bruke de superflinke folka som inspirasjon!
Positiv tenking er generelt en greie jeg prøver å jobbe med. Jeg går turer med Wembley hver dag og jeg irriterer meg stadig over søpla som ligger og flyter omkring men det er som man sier: «vil man forandre verden så må man begynne med seg selv» så hver torsdag så går jeg og Wembley og plukker søppel, for torsdag er dagen hvor søppelbilen henter restavfallet. Blir forresten feil å si «hver torsdag» akkurat nå fordi vi har bare gjort dette én gang men det kommer en torsdag denne uken også og vi har planer om å fortsette. Vi har plukket søppel før men som regel bare rundt der vi bor.
Vet ikke helt hva jeg skal gjøre om sommeren, det er mye hoggorm i området og jeg vil ikke at W skal bli bitt men vi får ta det mest tilgjengelige da og litt mer grundig når det er kjøligere igjen.
Jeg har begynt å se filmene som har hopet seg opp i «ikke sett enda»-hyllen min, trener mer enn jeg gjorde før… hva mer? Nei, det får jeg ta en annen gang for nå er det snart tid for ny tur med W.

Og ja, jeg burde vel begynne å se på Black Mirror.

Flashbacks, Hverdagsliv

Året og tiåret som har gått + året som kommer

Legg igjen en kommentar

I forrige uke begynte jeg å fundere på om jeg skulle skrive et innlegg om året som har gått men jeg kom frem til at dette året har vært skikkelig laidback og det mest spennende som skjedde var at jeg tok piercing i nesa i september, ellers så har det bare vært nye eventyr med Wembley gjennom skoger og på fremmede veier.

Vi var til og med på stranda:

Rina kom inn i livet vårt og Wembley fikk en ny venn:

Jeg innser at Wembley hadde et mer innholdsrikt år enn meg og det er helt ok, jeg har brukt året på å fokusere på meg og min helse og jaggu fikk jeg gått ned mer i vekt også. Var det så mye som jeg håpet på? Nei men jeg var to kilo unna målet mitt dette året og det er jaggu ikke dårlig! La oss satse på 12 kilo neste år (må minne dere på at det går sakte for meg på grunn av lavt stoffskifte så jeg kommer aldri til å bli en av dem som går ned 20 kilo på fire måneder, det viktigste er at jeg ikke gir opp).
Jeg er forresten litt redd for å skrive om dette med vekt, jeg vil ikke «trigge» noen men jeg håper at jeg fremstår som en som gjør ting på en sunn måte og at jeg ikke fremmer noe kroppspress, jeg syntes alle former er fine så lenge folk er fornøyde selv.

Det er mange som har postet bilder av seg selv for a sammenligne starten av dette tiåret og slutten men jeg tror ikke jeg har et eneste bilde av meg selv fra 2010, i så fall har jeg gjemt dem godt. Jeg er ikke så veldig fan av å tenke på hvordan ting var for ti år tilbake, jeg vil heller fokusere på fremtiden.

2020 blir et litt mer innholdsrikt år, ikke at jeg har planlagt så mye men jeg håper å få tatt flere piercinger, kanskje dra til frisøren for første gang på nesten 15 år, det kommer nytt Nightwish-album og så blir det to Nightwish-konserter på slutten av året. Jeg må innrømme at jeg ikke helt har bestemt meg for om jeg faktisk gidder å dra til London men jeg har god tid på å finne ut av ting.
Jeg vil fokusere enda mer på helsen min, både fysisk og mentalt, det skal bli mange turer med Wembley, løping på tredemølla, løfting av vekter og «rulling» på et hjul jeg kjøpte i våres, jeg vet ikke hva det heter men det ser ut som DETTE. Tror det egentlig bare heter «hjul».
Jeg har null forventninger til livet generelt.. hadde kanskje vært fint med en ny venn eller to men når alt kommer til alt så trives jeg best hjemme alene med Wembley.
Når det kommer til romantiske ting så er jeg temmelig likegyldig, etter mine erfaringer med menn så har jeg kommet frem til at jeg syntes det blir for masete og slitsomt. Dessuten så liker jeg følelsen av å være helt fri.

Når jeg tenker meg om så har jeg det ikke så verst sånn som jeg har det akkurat nå men jeg ønsker alle positive forandringer velkommen.

Godt nyttår.

Utforming | design et nettsted som dette med WordPress.com
Sett i gang