Jeg og min nesten 3-åring er på vei ut døren for å legge ut på en to timers langtur men først må vi mimre tilbake til fjorårets bursdag.
I dag ble huskyprinsessen min hele to år, tiden har gått så fort!
Jeg har fått vite i ettertid at flere trodde jeg ikke ville takle å være eieren din men vi kan nå si at dem tok feil, du er her for å bli…
….men du har fortsatt mye å lære.
Gratulerer med dagen, Wembley!
Den 7. juli blir Wembley tre år så jeg tenkte jeg skulle bruke dagene før til å mimre tilbake til de to første (og muligens andre minner også når jeg først er i gang).
Jeg har ikke bannet så mye som etter at du kom inn i livet mitt men du verden så glad jeg er for å ha deg her hos meg.
Du slo deg til ro allerede på veien hjem:
Etter noen dager følte du deg hjemme nok til å ommøblere:
Vi har allerede rukket å finne på mye rart:
Du har vært blid stort sett hele tiden:
Du har lært meg at det går bra å utforske nye steder:
Nå har du vært på kloden et helt år, la oss satse på mange flere!
Takk for at du kom inn i livet mitt, du gjør meg gal men jeg er glad i deg likevel.
Gratulerer med dagen!
Man skulle tro at jeg har gått i hi men de siste dagene så har jeg faktisk drevet mye med blogg-relaterte ting, bare ikke her.
Jeg har gått gjennom alle innleggene jeg har skrevet på blogg.no og har klart å slette alle ned til én side i bloggarkivet og arkivet består nå kun av innlegg jeg vil flytte over hit.
Jeg skal prøve å slå sammen flere innlegg sånn at det ikke blir altfor mange flashback-innlegg men om det kommer en del etter hverandre så vet dere hvorfor.
Jeg må innrømme at jeg har med vilje latt være å være veldig effektiv når det kommer til nevnte oppgave på grunn av innleggene som handler om Zakk, savnet etter ham er fortsatt stort så det er litt sårt å gjenoppleve dagene vi hadde sammen.
Om noen lurer på hvordan det går med meg så går det helt greit.
Jeg har hatt litt trøbbel med venstre hofte den siste uken men det ser ut til å ha gått over nå og jeg jobber fortsatt hardt med å gå ned i vekt… kanskje ikke hardt nok men det går sakte men sikkert nedover!
Det vil nok ta en stund før jeg forteller mer detaljert om tall og slikt når det kommer til denne vektnedgangen, for det er litt flaut, men når jeg har nådd målet om cirka 584 år så kan det hende jeg deler litt mer dersom det er av interesse.
Det går også bra med Wembley. Hun er nå 2,5 år gammel og er fortsatt helt sprø men på en god måte.
Wembleys liv kommer til å bli forandret om en uke, for på mandag reiser mamma og pappa til Vestlandet for å hente hjem en ny, liten skapning… jeg har ikke nevnt det før men foreldrene mine mistet hunden sin Koda rett før jul. Jeg har ikke skrevet om det tidligere fordi jeg ville vente til det rette øyeblikket men når er det egentlig perfekt tidspunkt å skrive om at man har mistet en lillesøster?
Savnet etter Koda er stort så vi håper at den nye frøkna vil gi trøst, gi oss mye glede, nye eventyr og enda en å være glad i og så er vi spent på om hun og Wembley vil gå overens, for Wembley trenger virkelig en hundevenn nå… hun stod og snakket til seg selv i speilet her om dagen!
Jeg prøver å jobbe med døgnrytmen min så nå er det på tide å logge av. Jeg håper du som leser dette vil fortsette å følge meg fremover selv om jeg virker litt fraværende, jeg er her fortsatt.
Magiske meg 