Stikkordarkiv: livet

Hverdagsliv, London, Wembley

Men hvem savner meg?

Legg igjen en kommentar

Eh.. hei!

På tide med ny livsoppdatering I guess.

I disse dager driver jeg og legger sjelen min i å gjøre huset mitt så plettfritt som mulig, for den 20. november stikker jeg en tur til London og det er så koselig å komme hjem til et hjem som er helt ryddig og rent.. noen dager føler jeg meg så overveldet av den lange lista jeg har laget at jeg bare blir sittende og stirre på ting på datamaskinen i stedet men det ser ut som at jeg skal klare å komme i mål så lenge jeg evner å ha effektive dager også.

Det går bra på treningen, jeg trives veldig godt der og merker at jeg har blitt sterkere men de siste ukene har jeg vært litt slapp og ikke orket så mye så jeg tror det er på tide å hente ut en ny pakke med D-vitaminer som legen min har ordnet til meg. Jeg prøvde å være mer ute i sola i sommer men effekten av det var visst kortvarig.
Uansett, trening er gøy og jeg får mye ut av det. Selv om jeg føler jeg fortsatt er langt unna å ha den kroppen jeg vil ha så har treningen gitt meg bedre selvtillit og kan se meg i speilet og tenke at jeg ser faktisk ikke så verst ut og det å ha en bedre tankegang fjerner mye press så jeg kan ha et litt sunnere forhold til treningen, tenker jeg en dag at jeg ikke orker så dropper jeg den dagen med god samvittighet.. presser man seg for mye så kan det ende opp i smerter og det er jo heller ikke bra.
Dessuten så går jeg tur med hunden hver dag.

Når vi først er inne på temaet: hunden min, Wembley, går det også bra med. I disse dager er vi atter en gang inne i en runde med innbilt svangerskap så spisingen kunne vært bedre men jeg har funnet ut at hvis jeg blander inn litt våtfôr så får jeg lurt i henne litt næring så hun slipper å se ut som et skjelett med pels.
W ble seks år i sommer, jeg syntes tiden godt kan gå litt saktere.

Om to uker er jeg på vei til London igjen. Jeg både gruer og gleder meg, «gruingen» er fordi jeg blir så stresset av å reise, jeg elsker å ta fly og sånt (liker å se ut av vinduet) men jeg er alltid bekymret for at ting ikke er i orden, først når jeg har sjekket inn på hotellet føler jeg at jeg kan slappe av. Det å dra fra Wembley er heller ikke noe gøy men jeg vet at mamma og pappa tar godt vare på henne.

Hovedgrunnen til London-turen er at jeg skal på nok en Nightwish-konsert. Nytt i år (for meg) er at billetten er på en app på mobilen så frykten for at mobilen skal krasje eller noe sånt mens jeg er der en ny grunn til bekymring. Om det i det hele tatt blir noe konsert, Floor Jansen har nettopp blitt operert for brystkreft og selv om hun virker optimistisk selv så må man jo være realistisk og tenke at det KAN HENDE at det skjer noe uforutsett.
Konserten er den 21., den 22. skal være den store shoppingdagen og den 23. er bursdagen min… og det blir ikke mindre pengebruk den dagen for jeg skal bli tatovert fra morgen til kveld. Skal til samme dame som sist jeg var i London, hun har åpnet eget studio under pandemien og den ligger på samme t-banelinje som den jeg tar fra Wembley (bydelen, ikke hunden min) så det blir veldig lite stress å komme seg dit.
Vi skal bygge på den jeg tok sist, jeg har fått noen idéer de siste ukene så jeg burde vel nevne de for henne snart.
Den store tatoveringsplanen jeg skrev om i forrige innlegg blir satt på vent inntil videre.
Den 24. reiser jeg hjem igjen, det blir ikke en kjempelang tur men jeg tror den vil dekke alle mine behov + jeg ble nødt til å kjøpe ny PC i september og det tok en stor jafs av shoppingbudsjettet mitt så like greit at jeg kommer meg hjem før jeg blir mer fattig enn jeg allerede er.

Tror ikke jeg gidder å skrive mer, har så mye annet jeg må få gjort, nå vet dere at jeg lever i hvert fall!

Hverdagsliv

Livet, livet, rattata: trening, tatoveringer og andre ting

Legg igjen en kommentar

Mens jeg venter på at maten jeg har tenkt å spise tiner litt så tenkte jeg å skrive litt om hvordan livet mitt er i disse dager, det er en stund siden sist jeg gadd det.. vil egentlig blogge mer men jeg syntes ikke WordPress funker så bra for meg og med det så mener jeg at ting har en tendens til å krasje litt når jeg skriver innlegg så jeg blir litt «bah, gidder ikke!».

I slutten av september bestemte jeg meg for å melde meg inn på et treningssenter. Jeg kom frem til at hjemmetrening var lite motiverende (i tillegg til lite variert) så jeg tenkte «hvorfor ikke» og fant et sted her jeg bor som levde opp til det jeg følte jeg trengte, de har til og med en app som viser meg hvor mange som er der så jeg kan time besøkene mine til når det er lite folk der sånn at angsten ikke trenger å gå bananas.
Men jeg føler meg veldig lite engstelig der så det går bra uansett, stedet er stort og alle driver med sitt + de ansatte er superhyggelige så det er ikke noe der som trigger angstanfall… enda.
Når vi først er inne på triggere, en av grunnene til denne treningen er jo for å komme i form og det innebærer å gå ned i vekt. Jeg kommer ikke lenger til å skrive om tallene/kiloene i forhold til dette, jeg har ikke tenkt over dette før men vet bedre nå om hvordan dette kan trigge folk med spiseforstyrrelser f.eks, og sånt vil jeg ikke bidra til (har merket dette litt på meg selv også så jeg trenger nok å endre tankesettet uansett).
Håper derimot det er ok at jeg skriver om hvordan jeg føler meg og sånt (igjen, uten å nevne tall) ved en senere anledning.

Selve treningen går veldig fint, akkurat nå går jeg som regel tre dager i uka og er der i cirka 1,5 til 2 timer, det kommer litt an på dagsformen, noen ganger er jeg der i bare en time, andre ganger 2-3 timer.
Jeg har bestemt meg for å ikke være for streng mot meg selv, gidder jeg ikke så gidder jeg ikke men jeg har klart å holde det veldig regelmessig så langt (utenom i jula, da gadd jeg ikke).. ser ikke bort ifra at jeg kommer til å dra dit oftere når snøen er borte og turene med Wembley ikke lenger er så tunge.

Det går forresten bra med Wembley, hun er nå 5,5 år og fortsatt valp i hodet mesteparten av tiden. Hun er kvalm i disse dager pga. innbilt svangerskap så hun er litt redusert innimellom men nå har vi vært gjennom dette så mye at vi vet at det plutselig vil være over en vakker dag.

Når det kommer til det sosiale så foregår det meste på lufteturer og på turene til treningssenteret (vet ikke om det teller for jeg snakker jo ikke med noen der).. Wembley har så mange venner nå at det ender jo opp at jeg noen ganger blir stående og prate med eierne deres.
Har tatt opp kontakten igjen med en fyr jeg tilbragte en del tid med for over et tiår tilbake, kanskje jeg skriver mer om ham en annen gang.
Altså, jeg vet ikke helt hva greia her er og jeg er egentlig ikke så opptatt av å være i et forhold men han her var den eneste som behandlet meg ganske ok + han bor nå på samme sted som meg så det blir så lite stress at jeg tenker «kanskje?»

Har begynt å planlegge et stort tatoveringsprosjekt, jeg liker ikke å dele idéene mine, ikke fordi de er så himla fantastiske men man vet jo aldri hva folk finner på så jeg lar det være inntil videre.
Det jeg VIL si er at jeg gleder meg skikkelig til å begynne, jeg må spare penger først og så finne meg en tatovør… hun jeg alltid har gått til tror jeg er i Oslo og dit vil jeg ikke dra så jeg håper at en av de som er der hun holdt til før vil ta på seg jobben. Vi får se!
Planen er å dekke hele venstrebenet mitt så det vil ta en stund siden jeg er fattig og kan ikke ta alt på én gang men planleggingen er nesten enda gøyere syntes jeg, spesielt når hodet bare renner over av idéer.

Ellers… ting har vært litt kaos her hjemme i det siste, egentlig de siste årene, så jeg føler meg generelt ganske sliten på grunn av det men jeg føler jeg kanskje er i ferd med å finne en slags balanse sånn at jeg ikke blir helt tullerusk av alt dette. Meh, vanskelig å forklare når jeg ikke kan skrive om det.

Nuvel, nå må jeg se om jeg kan få spist litt mat og så sendte naboen nettopp en SMS hvor hun spurte om jeg vil hjelpe til med hestene i kveld så jeg får vel svare på den.

Morna.

Hverdagsliv

Uken som gikk – uke 4 2022

Legg igjen en kommentar

Er en del år siden jeg holdt på med dette, ikke sikkert det blir en fast greie igjen men sitter det så sitter det.

Beste film: Crazy Rich Asians
Handler om et par som drar hjem til fyrens familie i Singapore, det viser seg at hans familie er styrtrik (noe han aldri har nevnt) og det byr på mye galskap. Filmen er kjempefin, morsom og fargerik!

Beste kjøp: Hulk/Thor-sko fra Adidas
Begge skoene er svarte men den ene har grønne detaljer mens den andre har røde, yey.

Antall turer til treningssenteret: 3
Tre turer er minstekravet til meg selv, alt annet er en bonus.. jeg er litt «lat» om vinteren men jeg går jo også tur med vofsefjes minst to timer daglig (varierer i helgene) så jeg er i bevegelse.

Ukens sang: The Proclaimers – «I’m Gonna Be (500 Miles)»
Hører på denne hele tiden, mens jeg lufter hund, trener, gjør husarbeid, osv. Har en visjon om at dersom det noen gang blir laget film om meg så skal filmen åpne med meg som går tur med hunden i de fillete klærne mine + denne sangen i bakgrunnen.
Ja, man får tid til å tenke på mye rart når man venter på at hunden skal bli ferdig med å lukte på sporene til den kjekke hannhunden som bor på ruta vår.

Jeg velger å holde det kort og avslutter her denne gangen, måtte den kommende uken bli sånn som dere fortjener.

Wembley

Gratulerer med dagen, Wembley! (Part 4)

Legg igjen en kommentar

I går var det på tide med bursdagsfeiring igjen, Wembley ble fire år!

Da katten min Zakk døde trodde jeg ikke at jeg kunne bli like glad i et kjæledyr igjen men frykten for å være helt alene fikk meg til å ta et spontant valg som gjorde at Wembley dukket opp ganske kjapt (hun ble født seks dager etter Zakks død, bra timing eller skjebnen?)

De tre første årene ble i hovedsak brukt til å dressere men dette siste året har blitt brukt til å forsterke båndet vårt og jeg har blitt mer kjent med Wembleys personlighet og for en frøken hun er!

I begynnelsen av april ble jeg litt syk, i dagene før hadde vi gått tur i kulde og sterk vind og det endte med feber, svimmelhet og vond nakke. Jeg orket ikke annet enn å ligge i den ene sofaen og lytte til TV’en, Wembley lå i sofaen ved siden av og holdt et øye med meg:

Wembley er en av de huskyene som vil på tur hele tiden og som kjeder seg fort og blir rastløs dersom jeg er treg, det er viktig å oppdra en husky skikkelig sånn at dem ikke tar over hele huset når dem kjeder seg… men når jeg er syk så er hun veldig flink til å smøre seg inn med tålmodighet og vise hensyn.

Naboene på nabogården spurte i vinter/våres om jeg kunne tenke meg å lære å stelle hestene deres sånn at de kan be om hjelp dersom de trenger å reise bort for eksempel og det sa jeg ja til. De er veldig «chill» av seg så jeg får lov til å ta med Wembley dit også, hun syntes det er spennende men noen ganger kan det være kjedelig å vente:

Det siste året har hun også jobbet med supermodell-ferdighetene sine:

Wembley viser seg å være veldig smart. Huskyer er ikke dumme men de er vanskelige å trene så jeg tror det har hjulpet at jeg begynte å trene henne fra dag én og jeg føler noen ganger at hun forstår meg like godt som jeg ville forstått et annet menneske når jeg snakker til henne. Jeg kan se en tomflaske i veikanten og si «kan jeg få den?» mens jeg peker og hun hopper ned i grøfta og plukker opp:

Vi var inne hos foreldrene mine for en tid tilbake og hun hadde båndet sitt på seg mens hun lekte med Rina (mine foreldres hund) men da Rina ikke ville leke mer plukket hun opp håndtaket til båndet og kom og gav det til meg for og så gå mot utgangsdøren.. «nå går vi hjem!»

Dette året med Wembley har vært veldig gøy, jeg gleder meg til å se hva slags eventyr vi havner i det kommende året.

Hverdagsliv

Juleoppdatering

Legg igjen en kommentar

…av mangel på bedre tittel.

I skrivende stund er klokken 00:14 så det er offisielt julaften og jeg sitter her og føler at tiden har gått altfor fort. Det var jo nettopp Halloween!

Jeg har slitt litt de siste ukene, jeg merker at depresjonen driver og lusker i gangene og jeg har følt en del angst. Jeg har fått låne den tunge dyna til mamma som visstnok skal hjelpe på slikt, om ikke annet så får den meg i hvert fall til å sovne veldig fort sånn at jeg slipper å ligge og overtenke til langt på natt.
Kan egentlig bare beskrive situasjonen som når man er i et vann og man tråkker som en gal for å ikke forsvinne under overflaten. Det er slitsomt.
Jeg føler det går greit akkurat nå.

Jeg har shoppet litt mye på nettet i det siste men det dabbet litt av for etter hva jeg har skjønt så er det kun mat/drikke/kosttilskudd og lignende som tollgrensen forsvinner på fra 1.januar, alt annet gjelder fra 1. april… eller har jeg misforstått noe?

Jeg merker jeg ikke er så veldig plaget av at tollgrensen forsvinner, de tingene jeg virkelig vil ha bestiller jeg uansett men nå vil jeg kanskje fokusere mer på kvalitet enn kvantitet.

Jeg og pappa dro en tur til Sverige på torsdag, jeg var mest gira på å spise pizza men hvorfor ikke fylle opp godteri-lageret når man først var der?
Turen hjem var altfor spennende, det var minusgrader og så begynte det å pøsregne så bakken ble til en skøytebane.
Da vi var noen minutter hjemmefra var det helt ekstremt, det stod biler i grøftekanter overalt og da vi var «rett rundt hjørnet» hjemmefra så begynte lastebilen foran oss å skli sidelengs bortover veien. Det gikk bra. Til slutt bestemte pappa seg for å kjøre forbi og vi kom oss bort til krysset som leder opp til oss men da pappa skulle prøve å svinge inn så skled bilen bare forbi sånn at vi rett og slett bommet på veien vår. Ikke gikk det an å rygge heller fordi det var så glatt så pappa endte med å kjøre over jordet sånn at vi kom oss hjem… det var også ganske spennende for det var et par tilfeller hvor jeg trodde at bilen skulle velte.

Snøen har uteblitt.. det skal visstnok snø i natt så kanskje det blir nok til litt julestemning likevel (må innrømme at jeg er glad jeg slipper å gå tur på glatt snø). Ikke at jeg ikke har prøvd å få til litt stemning i heimen, den 30. november stakk jeg til Europris og kjøpte julelys og klatret opp og ned på en stige i et par timer og dekorerte huset mitt. Denne dagen var det faktisk snø ute, hadde jeg visst at alt skulle smelte så hadde jeg ventet et par dager sånn at jeg slapp det ekstra styret med å kave rundt i snøen.. det var i det minste bra trim og det ble ganske fint, om jeg kan få si det selv!

Når vi først er inne på trim og sånt.. jeg har følt meg veldig sliten i det siste og vektnedgangen har stått bom stille siden begynnelsen av november så da jeg bestilte time hos fastlegen/legekontoret ringte og gnålte om at det var på tide å sjekke blodtrykket igjen sørget jeg for å spørre om å få sjekke stoffskiftet igjen når jeg var der.
5. desember var dagen om jeg husker korrekt, blodtrykket var normalt (hvert fall mye bedre enn i fjor!) og blodprøven ble tatt… uken etter ringte legen og sa at jeg må øke Levaxin-dosen og at jeg måtte begynne med D-vitaminer.
Mannen på apoteket sa at jeg måtte bli flinkere til å gå ut i solen men jeg sa at det kunne jeg ikke fordi jeg er vampyr. Han så sjokkert ut et øyeblikk men da jeg gav ham et smil så begynte han å le.
Har nå gått på oppjustert Levaxin og D-vitaminer i litt over en uke og jeg merker at energien er mye bedre!
Vektnedgangen har ikke kommet i gang igjen enda men jeg tviler på at det vil skje så mye der uansett før julen er over, det blir jo litt ekstra godteri og fet mat på denne tiden og med det lave stoffskiftet mitt så legger jeg jo på meg bare jeg ser på et bilde av en potet så sånn er det. Men jeg har nå gått ned 18 kilo til sammen så jeg skal ikke klage, måtte det bli minst 12 til neste år sånn at jeg kan skryte av å ha gått ned 30.
I første omgang er målet 20, da skal jeg belønne meg selv med en tur til frisøren, har ikke vært hos frisøren på… 14 år?

Nei, nå er klokken 00:39 så nå burde jeg komme meg til sengs sånn at jeg er våken og opplagt i morgen tidlig.. vil prøve å gå kjempelang tur med Wembley sånn at jeg slipper å ha dårlig samvittighet ovenfor henne når jeg er hos foreldrene mine og feirer jul.

Har så klart pyntet Wembley til jul også:

Jeg håper alle får en fin julaften, uansett om du liker julen eller ikke.