Stikkordarkiv: Husky

Mens jeg venter på nytt Nightwish-album #2: Siste nytt, ny musikk og annet man bruker tiden på

Det skjer mye i Nightwish sin verden om dagen men det fansen venter mest på nå er å få høre hva det nye albumet skal hete.. eller, jeg tar hva som helst akkurat nå. Det er rykter om at albumet kommer ut 10. april og at noe vil skje kommende fredag eller neste fredag.. jeg er litt forvirret.
Det kjipe er at det offisielle Nightwish-forumet er dødt (bokstavelig talt, serveren døde) men vi har alltids Discord til problemet blir fikset.
Jeg vet ikke mye om det kommende albumet, Tuomas skal visstnok være litt inspirert av serien Black Mirror og så vil det nye albumet dra med seg temaer fra forrige album og Geraldine James skal snakke (?) på albumet. De spurte David Attenborough men det funket ikke med timeplanen hans hvis jeg forstod det riktig.
Det jeg er mest spent på er hvorfor Troy ser ut som dette i den nye musikkvideoen de spilte inn for en tid tilbake:

Har sett flere helt syke bilder fra innspillingen så jeg ser frem til å se den nye videoen, men jeg kommer nok til å ha den på lydløs sånn som jeg gjorde med både «Storytime» og «Élan» fordi jeg pleier ikke å høre på sangene før jeg har hele albumet i min hånd… regner med at det blir sånn denne gangen også!

Uansett, i mellomtiden har jeg prøvd å finne annen musikk å lytte til som IKKE er Nightwish eller annen musikk som har fulgt meg gjennom livet. Noe nytt, med andre ord.
Problemet er at jeg tror jeg har blitt litt kresen. Ikke at jeg tror min musikksmak er bedre enn andres og at ting derfor ikke er «bra nok» for meg, det er bare lite som fenger. Jeg har hørt litt på sanger som «Across the Sea» av Leaves’ Eyes og jeg kom over et band som prøver å lage noe viking-inspirert musikk som jeg likte men jeg husker ikke hva dem het så jeg finner dem sikkert aldri igjen.
Det ender som regel med at jeg går tilbake til sanger jeg har hørt tusen ganger før men takket være Frost 2 så har jeg klart å finne hele fire nye sanger som går om og om igjen på PC’en min (og i mitt hode).

Jada, jeg som er så glad i norsk dubbing måtte så klart ha den norske versjonen også.
Sangen «Into the Unknown» ble Oscar-nominert i dag. På albumet er det en versjon av nevnte låt av bandet Panic! At The Disco, et band jeg aldri har viet et sekund til tidligere (som jeg kan huske).. versjonen deres er ikke så dum så jeg må kanskje sjekke ut litt av deres katalog:

Og så er det kreative sjeler på YouTube som har laget DENNE versjonen.

Så inntil videre så er det altså Disney som opptar meg frem til Nightwish dukker opp igjen. Albumet er visstnok helt ferdig så det eksisterer der ute et sted.

Hva annet er det jeg bruker tiden på? Jeg har smått begynt å fargelegge igjen men jeg føler meg ikke inspirert. Det er så mange andre der ute som er mye flinkere enn meg og det «ødelegger» litt for meg fordi jeg tenker at jeg aldri blir like flink. Jeg må bli flinkere til å legge vekk slike tanker og bare fortsette og øve og heller bruke de superflinke folka som inspirasjon!
Positiv tenking er generelt en greie jeg prøver å jobbe med. Jeg går turer med Wembley hver dag og jeg irriterer meg stadig over søpla som ligger og flyter omkring men det er som man sier: «vil man forandre verden så må man begynne med seg selv» så hver torsdag så går jeg og Wembley og plukker søppel, for torsdag er dagen hvor søppelbilen henter restavfallet. Blir forresten feil å si «hver torsdag» akkurat nå fordi vi har bare gjort dette én gang men det kommer en torsdag denne uken også og vi har planer om å fortsette. Vi har plukket søppel før men som regel bare rundt der vi bor.
Vet ikke helt hva jeg skal gjøre om sommeren, det er mye hoggorm i området og jeg vil ikke at W skal bli bitt men vi får ta det mest tilgjengelige da og litt mer grundig når det er kjøligere igjen.
Jeg har begynt å se filmene som har hopet seg opp i «ikke sett enda»-hyllen min, trener mer enn jeg gjorde før… hva mer? Nei, det får jeg ta en annen gang for nå er det snart tid for ny tur med W.

Og ja, jeg burde vel begynne å se på Black Mirror.

Året og tiåret som har gått + året som kommer

I forrige uke begynte jeg å fundere på om jeg skulle skrive et innlegg om året som har gått men jeg kom frem til at dette året har vært skikkelig laidback og det mest spennende som skjedde var at jeg tok piercing i nesa i september, ellers så har det bare vært nye eventyr med Wembley gjennom skoger og på fremmede veier.

Vi var til og med på stranda:

Rina kom inn i livet vårt og Wembley fikk en ny venn:

Jeg innser at Wembley hadde et mer innholdsrikt år enn meg og det er helt ok, jeg har brukt året på å fokusere på meg og min helse og jaggu fikk jeg gått ned mer i vekt også. Var det så mye som jeg håpet på? Nei men jeg var to kilo unna målet mitt dette året og det er jaggu ikke dårlig! La oss satse på 12 kilo neste år (må minne dere på at det går sakte for meg på grunn av lavt stoffskifte så jeg kommer aldri til å bli en av dem som går ned 20 kilo på fire måneder, det viktigste er at jeg ikke gir opp).
Jeg er forresten litt redd for å skrive om dette med vekt, jeg vil ikke «trigge» noen men jeg håper at jeg fremstår som en som gjør ting på en sunn måte og at jeg ikke fremmer noe kroppspress, jeg syntes alle former er fine så lenge folk er fornøyde selv.

Det er mange som har postet bilder av seg selv for a sammenligne starten av dette tiåret og slutten men jeg tror ikke jeg har et eneste bilde av meg selv fra 2010, i så fall har jeg gjemt dem godt. Jeg er ikke så veldig fan av å tenke på hvordan ting var for ti år tilbake, jeg vil heller fokusere på fremtiden.

2020 blir et litt mer innholdsrikt år, ikke at jeg har planlagt så mye men jeg håper å få tatt flere piercinger, kanskje dra til frisøren for første gang på nesten 15 år, det kommer nytt Nightwish-album og så blir det to Nightwish-konserter på slutten av året. Jeg må innrømme at jeg ikke helt har bestemt meg for om jeg faktisk gidder å dra til London men jeg har god tid på å finne ut av ting.
Jeg vil fokusere enda mer på helsen min, både fysisk og mentalt, det skal bli mange turer med Wembley, løping på tredemølla, løfting av vekter og «rulling» på et hjul jeg kjøpte i våres, jeg vet ikke hva det heter men det ser ut som DETTE. Tror det egentlig bare heter «hjul».
Jeg har null forventninger til livet generelt.. hadde kanskje vært fint med en ny venn eller to men når alt kommer til alt så trives jeg best hjemme alene med Wembley.
Når det kommer til romantiske ting så er jeg temmelig likegyldig, etter mine erfaringer med menn så har jeg kommet frem til at jeg syntes det blir for masete og slitsomt. Dessuten så liker jeg følelsen av å være helt fri.

Når jeg tenker meg om så har jeg det ikke så verst sånn som jeg har det akkurat nå men jeg ønsker alle positive forandringer velkommen.

Godt nyttår.

GRATULERER MED DAGEN, Wembley! (Part 3)

På søndag ble Wembley tre år og jeg har gått og repetert den siste uken at jeg kan ikke tro hvor fort tiden har gått (så fort at jeg glemte å skrive dette innlegget på søndag)! Klart, den første uken hun bodde her føltes som to måneder så jeg skal ikke påstå at alt har vært knirkefritt, det å oppdra en hund alene er så absolutt ingen dans på roser.
Det siste året har det skjedd magiske ting, hun oppfører seg nesten eksemplarisk på tur, hun prøver ikke lenger å hoppe på folk og hun har begynt å gå pent forbi andre hunder også men det hender at lysten til å leke og hilse på blir litt for stor, nå har hun endelig fått en lekevenninne hjemme i form av en Border Collie-valp ved navn Rina så det blir nok av lek og moro.
Når vi er hjemme er det bare fryd og gammen, den gale, ulvelignende skapningen har blitt til en dame som jeg får høre masse ros om og jeg har endelig fått tilbake for alt arbeidet jeg har lagt ned i å oppdra henne.

GRATULERER MED DAGEN… som var!

Jeg er mildt sagt ganske stolt.

Flashback: GRATULERER MED DAGEN, WEMBLEY! (Part 2)

Jeg og min nesten 3-åring er på vei ut døren for å legge ut på en to timers langtur men først må vi mimre tilbake til fjorårets bursdag.

I dag ble huskyprinsessen min hele to år, tiden har gått så fort!
Jeg har fått vite i ettertid at flere trodde jeg ikke ville takle å være eieren din men vi kan nå si at dem tok feil, du er her for å bli…

….men du har fortsatt mye å lære.

Gratulerer med dagen, Wembley!

Flashback: GRATULERER MED DAGEN, WEMBLEY!

Den 7. juli blir Wembley tre år så jeg tenkte jeg skulle bruke dagene før til å mimre tilbake til de to første (og muligens andre minner også når jeg først er i gang).

Jeg har ikke bannet så mye som etter at du kom inn i livet mitt men du verden så glad jeg er for å ha deg her hos meg.

Du slo deg til ro allerede på veien hjem:

Etter noen dager følte du deg hjemme nok til å ommøblere:

Vi har allerede rukket å finne på mye rart:

Du har vært blid stort sett hele tiden:

Du har lært meg at det går bra å utforske nye steder:

Nå har du vært på kloden et helt år, la oss satse på mange flere!

Takk for at du kom inn i livet mitt, du gjør meg gal men jeg er glad i deg likevel.
Gratulerer med dagen!

Jeg er her fortsatt

Man skulle tro at jeg har gått i hi men de siste dagene så har jeg faktisk drevet mye med blogg-relaterte ting, bare ikke her.
Jeg har gått gjennom alle innleggene jeg har skrevet på blogg.no og har klart å slette alle ned til én side i bloggarkivet og arkivet består nå kun av innlegg jeg vil flytte over hit.
Jeg skal prøve å slå sammen flere innlegg sånn at det ikke blir altfor mange flashback-innlegg men om det kommer en del etter hverandre så vet dere hvorfor.
Jeg må innrømme at jeg har med vilje latt være å være veldig effektiv når det kommer til nevnte oppgave på grunn av innleggene som handler om Zakk, savnet etter ham er fortsatt stort så det er litt sårt å gjenoppleve dagene vi hadde sammen.

Om noen lurer på hvordan det går med meg så går det helt greit.
Jeg har hatt litt trøbbel med venstre hofte den siste uken men det ser ut til å ha gått over nå og jeg jobber fortsatt hardt med å gå ned i vekt… kanskje ikke hardt nok men det går sakte men sikkert nedover!
Det vil nok ta en stund før jeg forteller mer detaljert om tall og slikt når det kommer til denne vektnedgangen, for det er litt flaut, men når jeg har nådd målet om cirka 584 år så kan det hende jeg deler litt mer dersom det er av interesse.

Det går også bra med Wembley. Hun er nå 2,5 år gammel og er fortsatt helt sprø men på en god måte.

Wembleys liv kommer til å bli forandret om en uke, for på mandag reiser mamma og pappa til Vestlandet for å hente hjem en ny, liten skapning… jeg har ikke nevnt det før men foreldrene mine mistet hunden sin Koda rett før jul. Jeg har ikke skrevet om det tidligere fordi jeg ville vente til det rette øyeblikket men når er det egentlig perfekt tidspunkt å skrive om at man har mistet en lillesøster?
Savnet etter Koda er stort så vi håper at den nye frøkna vil gi trøst, gi oss mye glede, nye eventyr og enda en å være glad i og så er vi spent på om hun og Wembley vil gå overens, for Wembley trenger virkelig en hundevenn nå… hun stod og snakket til seg selv i speilet her om dagen!

Jeg prøver å jobbe med døgnrytmen min så nå er det på tide å logge av. Jeg håper du som leser dette vil fortsette å følge meg fremover selv om jeg virker litt fraværende, jeg er her fortsatt.