Stikkordarkiv: Hund

Hverdagsliv, London, Wembley

Men hvem savner meg?

Legg igjen en kommentar

Eh.. hei!

På tide med ny livsoppdatering I guess.

I disse dager driver jeg og legger sjelen min i å gjøre huset mitt så plettfritt som mulig, for den 20. november stikker jeg en tur til London og det er så koselig å komme hjem til et hjem som er helt ryddig og rent.. noen dager føler jeg meg så overveldet av den lange lista jeg har laget at jeg bare blir sittende og stirre på ting på datamaskinen i stedet men det ser ut som at jeg skal klare å komme i mål så lenge jeg evner å ha effektive dager også.

Det går bra på treningen, jeg trives veldig godt der og merker at jeg har blitt sterkere men de siste ukene har jeg vært litt slapp og ikke orket så mye så jeg tror det er på tide å hente ut en ny pakke med D-vitaminer som legen min har ordnet til meg. Jeg prøvde å være mer ute i sola i sommer men effekten av det var visst kortvarig.
Uansett, trening er gøy og jeg får mye ut av det. Selv om jeg føler jeg fortsatt er langt unna å ha den kroppen jeg vil ha så har treningen gitt meg bedre selvtillit og kan se meg i speilet og tenke at jeg ser faktisk ikke så verst ut og det å ha en bedre tankegang fjerner mye press så jeg kan ha et litt sunnere forhold til treningen, tenker jeg en dag at jeg ikke orker så dropper jeg den dagen med god samvittighet.. presser man seg for mye så kan det ende opp i smerter og det er jo heller ikke bra.
Dessuten så går jeg tur med hunden hver dag.

Når vi først er inne på temaet: hunden min, Wembley, går det også bra med. I disse dager er vi atter en gang inne i en runde med innbilt svangerskap så spisingen kunne vært bedre men jeg har funnet ut at hvis jeg blander inn litt våtfôr så får jeg lurt i henne litt næring så hun slipper å se ut som et skjelett med pels.
W ble seks år i sommer, jeg syntes tiden godt kan gå litt saktere.

Om to uker er jeg på vei til London igjen. Jeg både gruer og gleder meg, «gruingen» er fordi jeg blir så stresset av å reise, jeg elsker å ta fly og sånt (liker å se ut av vinduet) men jeg er alltid bekymret for at ting ikke er i orden, først når jeg har sjekket inn på hotellet føler jeg at jeg kan slappe av. Det å dra fra Wembley er heller ikke noe gøy men jeg vet at mamma og pappa tar godt vare på henne.

Hovedgrunnen til London-turen er at jeg skal på nok en Nightwish-konsert. Nytt i år (for meg) er at billetten er på en app på mobilen så frykten for at mobilen skal krasje eller noe sånt mens jeg er der en ny grunn til bekymring. Om det i det hele tatt blir noe konsert, Floor Jansen har nettopp blitt operert for brystkreft og selv om hun virker optimistisk selv så må man jo være realistisk og tenke at det KAN HENDE at det skjer noe uforutsett.
Konserten er den 21., den 22. skal være den store shoppingdagen og den 23. er bursdagen min… og det blir ikke mindre pengebruk den dagen for jeg skal bli tatovert fra morgen til kveld. Skal til samme dame som sist jeg var i London, hun har åpnet eget studio under pandemien og den ligger på samme t-banelinje som den jeg tar fra Wembley (bydelen, ikke hunden min) så det blir veldig lite stress å komme seg dit.
Vi skal bygge på den jeg tok sist, jeg har fått noen idéer de siste ukene så jeg burde vel nevne de for henne snart.
Den store tatoveringsplanen jeg skrev om i forrige innlegg blir satt på vent inntil videre.
Den 24. reiser jeg hjem igjen, det blir ikke en kjempelang tur men jeg tror den vil dekke alle mine behov + jeg ble nødt til å kjøpe ny PC i september og det tok en stor jafs av shoppingbudsjettet mitt så like greit at jeg kommer meg hjem før jeg blir mer fattig enn jeg allerede er.

Tror ikke jeg gidder å skrive mer, har så mye annet jeg må få gjort, nå vet dere at jeg lever i hvert fall!

Wembley

Gratulerer med dagen, Wembley! (Part 4)

Legg igjen en kommentar

I går var det på tide med bursdagsfeiring igjen, Wembley ble fire år!

Da katten min Zakk døde trodde jeg ikke at jeg kunne bli like glad i et kjæledyr igjen men frykten for å være helt alene fikk meg til å ta et spontant valg som gjorde at Wembley dukket opp ganske kjapt (hun ble født seks dager etter Zakks død, bra timing eller skjebnen?)

De tre første årene ble i hovedsak brukt til å dressere men dette siste året har blitt brukt til å forsterke båndet vårt og jeg har blitt mer kjent med Wembleys personlighet og for en frøken hun er!

I begynnelsen av april ble jeg litt syk, i dagene før hadde vi gått tur i kulde og sterk vind og det endte med feber, svimmelhet og vond nakke. Jeg orket ikke annet enn å ligge i den ene sofaen og lytte til TV’en, Wembley lå i sofaen ved siden av og holdt et øye med meg:

Wembley er en av de huskyene som vil på tur hele tiden og som kjeder seg fort og blir rastløs dersom jeg er treg, det er viktig å oppdra en husky skikkelig sånn at dem ikke tar over hele huset når dem kjeder seg… men når jeg er syk så er hun veldig flink til å smøre seg inn med tålmodighet og vise hensyn.

Naboene på nabogården spurte i vinter/våres om jeg kunne tenke meg å lære å stelle hestene deres sånn at de kan be om hjelp dersom de trenger å reise bort for eksempel og det sa jeg ja til. De er veldig «chill» av seg så jeg får lov til å ta med Wembley dit også, hun syntes det er spennende men noen ganger kan det være kjedelig å vente:

Det siste året har hun også jobbet med supermodell-ferdighetene sine:

Wembley viser seg å være veldig smart. Huskyer er ikke dumme men de er vanskelige å trene så jeg tror det har hjulpet at jeg begynte å trene henne fra dag én og jeg føler noen ganger at hun forstår meg like godt som jeg ville forstått et annet menneske når jeg snakker til henne. Jeg kan se en tomflaske i veikanten og si «kan jeg få den?» mens jeg peker og hun hopper ned i grøfta og plukker opp:

Vi var inne hos foreldrene mine for en tid tilbake og hun hadde båndet sitt på seg mens hun lekte med Rina (mine foreldres hund) men da Rina ikke ville leke mer plukket hun opp håndtaket til båndet og kom og gav det til meg for og så gå mot utgangsdøren.. «nå går vi hjem!»

Dette året med Wembley har vært veldig gøy, jeg gleder meg til å se hva slags eventyr vi havner i det kommende året.

Hverdagsliv, Musikk

Mens jeg venter på nytt Nightwish-album #2: Siste nytt, ny musikk og annet man bruker tiden på

Legg igjen en kommentar

Det skjer mye i Nightwish sin verden om dagen men det fansen venter mest på nå er å få høre hva det nye albumet skal hete.. eller, jeg tar hva som helst akkurat nå. Det er rykter om at albumet kommer ut 10. april og at noe vil skje kommende fredag eller neste fredag.. jeg er litt forvirret.
Det kjipe er at det offisielle Nightwish-forumet er dødt (bokstavelig talt, serveren døde) men vi har alltids Discord til problemet blir fikset.
Jeg vet ikke mye om det kommende albumet, Tuomas skal visstnok være litt inspirert av serien Black Mirror og så vil det nye albumet dra med seg temaer fra forrige album og Geraldine James skal snakke (?) på albumet. De spurte David Attenborough men det funket ikke med timeplanen hans hvis jeg forstod det riktig.
Det jeg er mest spent på er hvorfor Troy ser ut som dette i den nye musikkvideoen de spilte inn for en tid tilbake:

Har sett flere helt syke bilder fra innspillingen så jeg ser frem til å se den nye videoen, men jeg kommer nok til å ha den på lydløs sånn som jeg gjorde med både «Storytime» og «Élan» fordi jeg pleier ikke å høre på sangene før jeg har hele albumet i min hånd… regner med at det blir sånn denne gangen også!

Uansett, i mellomtiden har jeg prøvd å finne annen musikk å lytte til som IKKE er Nightwish eller annen musikk som har fulgt meg gjennom livet. Noe nytt, med andre ord.
Problemet er at jeg tror jeg har blitt litt kresen. Ikke at jeg tror min musikksmak er bedre enn andres og at ting derfor ikke er «bra nok» for meg, det er bare lite som fenger. Jeg har hørt litt på sanger som «Across the Sea» av Leaves’ Eyes og jeg kom over et band som prøver å lage noe viking-inspirert musikk som jeg likte men jeg husker ikke hva dem het så jeg finner dem sikkert aldri igjen.
Det ender som regel med at jeg går tilbake til sanger jeg har hørt tusen ganger før men takket være Frost 2 så har jeg klart å finne hele fire nye sanger som går om og om igjen på PC’en min (og i mitt hode).

Jada, jeg som er så glad i norsk dubbing måtte så klart ha den norske versjonen også.
Sangen «Into the Unknown» ble Oscar-nominert i dag. På albumet er det en versjon av nevnte låt av bandet Panic! At The Disco, et band jeg aldri har viet et sekund til tidligere (som jeg kan huske).. versjonen deres er ikke så dum så jeg må kanskje sjekke ut litt av deres katalog:

Og så er det kreative sjeler på YouTube som har laget DENNE versjonen.

Så inntil videre så er det altså Disney som opptar meg frem til Nightwish dukker opp igjen. Albumet er visstnok helt ferdig så det eksisterer der ute et sted.

Hva annet er det jeg bruker tiden på? Jeg har smått begynt å fargelegge igjen men jeg føler meg ikke inspirert. Det er så mange andre der ute som er mye flinkere enn meg og det «ødelegger» litt for meg fordi jeg tenker at jeg aldri blir like flink. Jeg må bli flinkere til å legge vekk slike tanker og bare fortsette og øve og heller bruke de superflinke folka som inspirasjon!
Positiv tenking er generelt en greie jeg prøver å jobbe med. Jeg går turer med Wembley hver dag og jeg irriterer meg stadig over søpla som ligger og flyter omkring men det er som man sier: «vil man forandre verden så må man begynne med seg selv» så hver torsdag så går jeg og Wembley og plukker søppel, for torsdag er dagen hvor søppelbilen henter restavfallet. Blir forresten feil å si «hver torsdag» akkurat nå fordi vi har bare gjort dette én gang men det kommer en torsdag denne uken også og vi har planer om å fortsette. Vi har plukket søppel før men som regel bare rundt der vi bor.
Vet ikke helt hva jeg skal gjøre om sommeren, det er mye hoggorm i området og jeg vil ikke at W skal bli bitt men vi får ta det mest tilgjengelige da og litt mer grundig når det er kjøligere igjen.
Jeg har begynt å se filmene som har hopet seg opp i «ikke sett enda»-hyllen min, trener mer enn jeg gjorde før… hva mer? Nei, det får jeg ta en annen gang for nå er det snart tid for ny tur med W.

Og ja, jeg burde vel begynne å se på Black Mirror.

Flashbacks, Hverdagsliv

Året og tiåret som har gått + året som kommer

Legg igjen en kommentar

I forrige uke begynte jeg å fundere på om jeg skulle skrive et innlegg om året som har gått men jeg kom frem til at dette året har vært skikkelig laidback og det mest spennende som skjedde var at jeg tok piercing i nesa i september, ellers så har det bare vært nye eventyr med Wembley gjennom skoger og på fremmede veier.

Vi var til og med på stranda:

Rina kom inn i livet vårt og Wembley fikk en ny venn:

Jeg innser at Wembley hadde et mer innholdsrikt år enn meg og det er helt ok, jeg har brukt året på å fokusere på meg og min helse og jaggu fikk jeg gått ned mer i vekt også. Var det så mye som jeg håpet på? Nei men jeg var to kilo unna målet mitt dette året og det er jaggu ikke dårlig! La oss satse på 12 kilo neste år (må minne dere på at det går sakte for meg på grunn av lavt stoffskifte så jeg kommer aldri til å bli en av dem som går ned 20 kilo på fire måneder, det viktigste er at jeg ikke gir opp).
Jeg er forresten litt redd for å skrive om dette med vekt, jeg vil ikke «trigge» noen men jeg håper at jeg fremstår som en som gjør ting på en sunn måte og at jeg ikke fremmer noe kroppspress, jeg syntes alle former er fine så lenge folk er fornøyde selv.

Det er mange som har postet bilder av seg selv for a sammenligne starten av dette tiåret og slutten men jeg tror ikke jeg har et eneste bilde av meg selv fra 2010, i så fall har jeg gjemt dem godt. Jeg er ikke så veldig fan av å tenke på hvordan ting var for ti år tilbake, jeg vil heller fokusere på fremtiden.

2020 blir et litt mer innholdsrikt år, ikke at jeg har planlagt så mye men jeg håper å få tatt flere piercinger, kanskje dra til frisøren for første gang på nesten 15 år, det kommer nytt Nightwish-album og så blir det to Nightwish-konserter på slutten av året. Jeg må innrømme at jeg ikke helt har bestemt meg for om jeg faktisk gidder å dra til London men jeg har god tid på å finne ut av ting.
Jeg vil fokusere enda mer på helsen min, både fysisk og mentalt, det skal bli mange turer med Wembley, løping på tredemølla, løfting av vekter og «rulling» på et hjul jeg kjøpte i våres, jeg vet ikke hva det heter men det ser ut som DETTE. Tror det egentlig bare heter «hjul».
Jeg har null forventninger til livet generelt.. hadde kanskje vært fint med en ny venn eller to men når alt kommer til alt så trives jeg best hjemme alene med Wembley.
Når det kommer til romantiske ting så er jeg temmelig likegyldig, etter mine erfaringer med menn så har jeg kommet frem til at jeg syntes det blir for masete og slitsomt. Dessuten så liker jeg følelsen av å være helt fri.

Når jeg tenker meg om så har jeg det ikke så verst sånn som jeg har det akkurat nå men jeg ønsker alle positive forandringer velkommen.

Godt nyttår.

Hverdagsliv

Juleoppdatering

Legg igjen en kommentar

…av mangel på bedre tittel.

I skrivende stund er klokken 00:14 så det er offisielt julaften og jeg sitter her og føler at tiden har gått altfor fort. Det var jo nettopp Halloween!

Jeg har slitt litt de siste ukene, jeg merker at depresjonen driver og lusker i gangene og jeg har følt en del angst. Jeg har fått låne den tunge dyna til mamma som visstnok skal hjelpe på slikt, om ikke annet så får den meg i hvert fall til å sovne veldig fort sånn at jeg slipper å ligge og overtenke til langt på natt.
Kan egentlig bare beskrive situasjonen som når man er i et vann og man tråkker som en gal for å ikke forsvinne under overflaten. Det er slitsomt.
Jeg føler det går greit akkurat nå.

Jeg har shoppet litt mye på nettet i det siste men det dabbet litt av for etter hva jeg har skjønt så er det kun mat/drikke/kosttilskudd og lignende som tollgrensen forsvinner på fra 1.januar, alt annet gjelder fra 1. april… eller har jeg misforstått noe?

Jeg merker jeg ikke er så veldig plaget av at tollgrensen forsvinner, de tingene jeg virkelig vil ha bestiller jeg uansett men nå vil jeg kanskje fokusere mer på kvalitet enn kvantitet.

Jeg og pappa dro en tur til Sverige på torsdag, jeg var mest gira på å spise pizza men hvorfor ikke fylle opp godteri-lageret når man først var der?
Turen hjem var altfor spennende, det var minusgrader og så begynte det å pøsregne så bakken ble til en skøytebane.
Da vi var noen minutter hjemmefra var det helt ekstremt, det stod biler i grøftekanter overalt og da vi var «rett rundt hjørnet» hjemmefra så begynte lastebilen foran oss å skli sidelengs bortover veien. Det gikk bra. Til slutt bestemte pappa seg for å kjøre forbi og vi kom oss bort til krysset som leder opp til oss men da pappa skulle prøve å svinge inn så skled bilen bare forbi sånn at vi rett og slett bommet på veien vår. Ikke gikk det an å rygge heller fordi det var så glatt så pappa endte med å kjøre over jordet sånn at vi kom oss hjem… det var også ganske spennende for det var et par tilfeller hvor jeg trodde at bilen skulle velte.

Snøen har uteblitt.. det skal visstnok snø i natt så kanskje det blir nok til litt julestemning likevel (må innrømme at jeg er glad jeg slipper å gå tur på glatt snø). Ikke at jeg ikke har prøvd å få til litt stemning i heimen, den 30. november stakk jeg til Europris og kjøpte julelys og klatret opp og ned på en stige i et par timer og dekorerte huset mitt. Denne dagen var det faktisk snø ute, hadde jeg visst at alt skulle smelte så hadde jeg ventet et par dager sånn at jeg slapp det ekstra styret med å kave rundt i snøen.. det var i det minste bra trim og det ble ganske fint, om jeg kan få si det selv!

Når vi først er inne på trim og sånt.. jeg har følt meg veldig sliten i det siste og vektnedgangen har stått bom stille siden begynnelsen av november så da jeg bestilte time hos fastlegen/legekontoret ringte og gnålte om at det var på tide å sjekke blodtrykket igjen sørget jeg for å spørre om å få sjekke stoffskiftet igjen når jeg var der.
5. desember var dagen om jeg husker korrekt, blodtrykket var normalt (hvert fall mye bedre enn i fjor!) og blodprøven ble tatt… uken etter ringte legen og sa at jeg må øke Levaxin-dosen og at jeg måtte begynne med D-vitaminer.
Mannen på apoteket sa at jeg måtte bli flinkere til å gå ut i solen men jeg sa at det kunne jeg ikke fordi jeg er vampyr. Han så sjokkert ut et øyeblikk men da jeg gav ham et smil så begynte han å le.
Har nå gått på oppjustert Levaxin og D-vitaminer i litt over en uke og jeg merker at energien er mye bedre!
Vektnedgangen har ikke kommet i gang igjen enda men jeg tviler på at det vil skje så mye der uansett før julen er over, det blir jo litt ekstra godteri og fet mat på denne tiden og med det lave stoffskiftet mitt så legger jeg jo på meg bare jeg ser på et bilde av en potet så sånn er det. Men jeg har nå gått ned 18 kilo til sammen så jeg skal ikke klage, måtte det bli minst 12 til neste år sånn at jeg kan skryte av å ha gått ned 30.
I første omgang er målet 20, da skal jeg belønne meg selv med en tur til frisøren, har ikke vært hos frisøren på… 14 år?

Nei, nå er klokken 00:39 så nå burde jeg komme meg til sengs sånn at jeg er våken og opplagt i morgen tidlig.. vil prøve å gå kjempelang tur med Wembley sånn at jeg slipper å ha dårlig samvittighet ovenfor henne når jeg er hos foreldrene mine og feirer jul.

Har så klart pyntet Wembley til jul også:

Jeg håper alle får en fin julaften, uansett om du liker julen eller ikke.

Wembley

GRATULERER MED DAGEN, Wembley! (Part 3)

2 kommentarer

På søndag ble Wembley tre år og jeg har gått og repetert den siste uken at jeg kan ikke tro hvor fort tiden har gått (så fort at jeg glemte å skrive dette innlegget på søndag)! Klart, den første uken hun bodde her føltes som to måneder så jeg skal ikke påstå at alt har vært knirkefritt, det å oppdra en hund alene er så absolutt ingen dans på roser.
Det siste året har det skjedd magiske ting, hun oppfører seg nesten eksemplarisk på tur, hun prøver ikke lenger å hoppe på folk og hun har begynt å gå pent forbi andre hunder også men det hender at lysten til å leke og hilse på blir litt for stor, nå har hun endelig fått en lekevenninne hjemme i form av en Border Collie-valp ved navn Rina så det blir nok av lek og moro.
Når vi er hjemme er det bare fryd og gammen, den gale, ulvelignende skapningen har blitt til en dame som jeg får høre masse ros om og jeg har endelig fått tilbake for alt arbeidet jeg har lagt ned i å oppdra henne.

GRATULERER MED DAGEN… som var!

Jeg er mildt sagt ganske stolt.

Flashbacks, Wembley

Flashback: GRATULERER MED DAGEN, WEMBLEY! (Part 2)

Legg igjen en kommentar

Jeg og min nesten 3-åring er på vei ut døren for å legge ut på en to timers langtur men først må vi mimre tilbake til fjorårets bursdag.

I dag ble huskyprinsessen min hele to år, tiden har gått så fort!
Jeg har fått vite i ettertid at flere trodde jeg ikke ville takle å være eieren din men vi kan nå si at dem tok feil, du er her for å bli…

….men du har fortsatt mye å lære.

Gratulerer med dagen, Wembley!

Flashbacks, Wembley

Flashback: GRATULERER MED DAGEN, WEMBLEY!

1 kommentar

Den 7. juli blir Wembley tre år så jeg tenkte jeg skulle bruke dagene før til å mimre tilbake til de to første (og muligens andre minner også når jeg først er i gang).

Jeg har ikke bannet så mye som etter at du kom inn i livet mitt men du verden så glad jeg er for å ha deg her hos meg.

Du slo deg til ro allerede på veien hjem:

Etter noen dager følte du deg hjemme nok til å ommøblere:

Vi har allerede rukket å finne på mye rart:

Du har vært blid stort sett hele tiden:

Du har lært meg at det går bra å utforske nye steder:

Nå har du vært på kloden et helt år, la oss satse på mange flere!

Takk for at du kom inn i livet mitt, du gjør meg gal men jeg er glad i deg likevel.
Gratulerer med dagen!

Hverdagsliv

Jeg er her fortsatt

3 kommentarer

Man skulle tro at jeg har gått i hi men de siste dagene så har jeg faktisk drevet mye med blogg-relaterte ting, bare ikke her.
Jeg har gått gjennom alle innleggene jeg har skrevet på blogg.no og har klart å slette alle ned til én side i bloggarkivet og arkivet består nå kun av innlegg jeg vil flytte over hit.
Jeg skal prøve å slå sammen flere innlegg sånn at det ikke blir altfor mange flashback-innlegg men om det kommer en del etter hverandre så vet dere hvorfor.
Jeg må innrømme at jeg har med vilje latt være å være veldig effektiv når det kommer til nevnte oppgave på grunn av innleggene som handler om Zakk, savnet etter ham er fortsatt stort så det er litt sårt å gjenoppleve dagene vi hadde sammen.

Om noen lurer på hvordan det går med meg så går det helt greit.
Jeg har hatt litt trøbbel med venstre hofte den siste uken men det ser ut til å ha gått over nå og jeg jobber fortsatt hardt med å gå ned i vekt… kanskje ikke hardt nok men det går sakte men sikkert nedover!
Det vil nok ta en stund før jeg forteller mer detaljert om tall og slikt når det kommer til denne vektnedgangen, for det er litt flaut, men når jeg har nådd målet om cirka 584 år så kan det hende jeg deler litt mer dersom det er av interesse.

Det går også bra med Wembley. Hun er nå 2,5 år gammel og er fortsatt helt sprø men på en god måte.

Wembleys liv kommer til å bli forandret om en uke, for på mandag reiser mamma og pappa til Vestlandet for å hente hjem en ny, liten skapning… jeg har ikke nevnt det før men foreldrene mine mistet hunden sin Koda rett før jul. Jeg har ikke skrevet om det tidligere fordi jeg ville vente til det rette øyeblikket men når er det egentlig perfekt tidspunkt å skrive om at man har mistet en lillesøster?
Savnet etter Koda er stort så vi håper at den nye frøkna vil gi trøst, gi oss mye glede, nye eventyr og enda en å være glad i og så er vi spent på om hun og Wembley vil gå overens, for Wembley trenger virkelig en hundevenn nå… hun stod og snakket til seg selv i speilet her om dagen!

Jeg prøver å jobbe med døgnrytmen min så nå er det på tide å logge av. Jeg håper du som leser dette vil fortsette å følge meg fremover selv om jeg virker litt fraværende, jeg er her fortsatt.