Jeg avsluttet forrige innlegg med å fortelle om at jeg måtte forlate Harry Potter-settet tidligere enn planlagt på grunn av et møte i London. Klokken seks denne kvelden skulle jeg nemlig treffe damen som skulle tatovere meg dagen etter, hun heter Klaudia og jeg hadde falt for stilen hennes noen uker i forveien, heldigvis så hadde hun tid til å tatovere meg mens jeg var i London denne gangen så jeg booket hele dagen 7. desember med en konsultasjon dagen før og det var altså dette jeg måtte rekke tilbake til.

Først måtte jeg ta toget fra Watford (etter å ha kjørt buss i 20 minutter fra HP-settet), heldigvis rakk jeg et hurtigtog som kjørte rett til London så turen tok 16 minutter. Deretter ble det litt gåing fra denne togstasjonen og over til King’s Cross hvor jeg satte meg på t-banen i to minutter før jeg var fremme, cirka en time før jeg trengte å være der.
Stemningen i Camden er så annerledes fra resten av London, det er et sted hvor alle «freaks» samles.. både på godt og vondt. En fyr prøvde å stoppe meg i det jeg gikk ut av t-banen men jeg gikk bare forbi, noe som fikk ham til å rope «wanker!» etter meg men det gikk ikke innpå meg akkurat.
Heldigvis slapp jeg å gå langt, for tatoveringssjappa lå i samme bygg som t-banen! Måtte gå gjennom en bitteliten utenlandsk butikk og opp en bitteliten trapp og så kom jeg inn i et bittelite rom med resepsjon og et enda mindre rom i hjørnet hvor piercing-damen holdt til.

På bildet over ser dere at jeg drasset med meg det svære bildet jeg kjøpte på HP-settet. Kunne ikke stikke innom hotellet først så jeg måtte ta med meg alt, hun ene som jobbet i sjappa sa at kjæresten hennes elsker suvenirer og kjøpte ting i sånne butikker selv om han ikke var fan av temaet.

Jeg måtte vente på tatovøren en stund fordi jeg var så tidlig ute og fordi hun i tillegg jobbet med en kunde og var litt forsinket men damene i denne etasjen holdt meg med selskap (tatovørene holdt til i etasjen over). Hun som jobbet bak disken var en superstilig mørkhudet dame med kule klær, piercing-damen hadde tatoveringer i fjeset og grønt hår. Begge var veldig hyggelige og veldig skravlete så tiden gikk fort.

Klaudia dukket opp til slutt og hun satte seg ved siden av meg og noterte alle idéene mine. Hun er fra Polen så det ble et par misforståelser men til slutt så skjønte hun hva jeg var ute etter og skulle gjøre ferdig en skisse til dagen etter.

Dere kan tro det var deilig å komme tilbake til hotellet og lempe fra seg alt jeg hadde båret på fra HP-settet!
Jeg husker ikke hva jeg gjorde resten av denne dagen, mest sannsynlig så spiste jeg godteri og så på TV, selv om jeg skulle sitte i ro hele neste dag så tar det på kroppen å bli «torturert» i mange timer så det var godt å bare slappe av og lade opp.

Jeg husker ikke så mye fra selve tatoveringsdagen, jeg tok en dusj (viktig å lukte godt for tatovøren sin skyld) og så satte jeg kursen mot t-banen atter en gang. Det var litt rot med den denne dagen så jeg tenkte først å ta turen til Baker Street og så finne en løsning derfra men underveis så la jeg merke til at dersom jeg gikk av på den ene stasjonen ute i «gokk» så kunne jeg gå på en annen plattform hvor linjen gikk rett til King’s Cross! Jeg var forberedt på å melde sjappa og si at jeg ble forsinket men jeg slapp heldigvis det, det bar rett til King’s Cross + to minutter derfra opp til Camden så var jeg fremme, hurra.
Igjen så måtte jeg vente litt fordi Klaudia var ikke klar men etter noen minutter så kom hun ned og viste meg en skisse hun hadde laget. Jeg må innrømme at det var ikke helt motivet jeg hadde sett for meg men jeg likte den og hun hadde laget den spesielt til meg og mine ønsker så jeg tenkte pokker heller og gav henne klarsignal til å lage stensilen.
Mens Klaudia fikset dette fikk jeg te av damene som holdt meg med selskap dagen før.

Da Klaudia var klar ble jeg med opp, jeg spurte om det var greit at jeg tok på meg en hettejakke og hadde den på baklengs sånn at hun derfor fikk fri tilgang til ryggen min, jeg tror ikke hun syntes det var den mest optimale løsningen men hun gikk heldigvis med på det, jeg ville ikke vært komfortabel med å ligge der i helt bar overkropp!
Det skal nevnes at tatovører har sett alle kroppstyper og er veldig avslappet til kropp generelt så det er egentlig ikke noe stress sånn sett men det var godt å kunne dekke seg til litt likevel.
Det føltes rart å stå i en liten bygning midt i London langt fra hjemme og skulle forandre på kroppen sin på denne måten men jeg var klar.

Selve prosessen er det ikke så mye å skrive om.. da stensilen var satt på så var det bare å krabbe opp på benken og la henne gjøre jobben sin. Det var ganske vondt noen ganger men smerten går over med én gang nålen løftes opp fra kroppen så jeg holdt ut og etterhvert så ble jeg så vant til det at jeg sovnet. Tror vi tok en pause etter noen timer som varte i fem minutter og så fortsatte vi. Det var en annen tatovør som jobbet ved siden av oss så jeg kunne se på hva han holdt på med, han hadde tre kunder mens jeg var der, alle tre var tilfeldigvis amerikanere.
Den siste timen (mer eller mindre) fikk jeg sitte oppreist og DET var deilig! Samboeren til Klaudia kom innom og de snakket sammen på polsk, plutselig er fjeset til samboeren ved siden av mitt og han sier til meg «I’m only saying good things!», han tenkte kanskje at jeg ble redd for at dem snakket stygt om meg på polsk så det var hyggelig at han sørget for at jeg slapp å tenke på det. Fant ut senere på kvelden at han hadde filmet litt av prosessen og lagt ut på Klaudias Instagram-story.
Damene fra etasjen under kom opp innimellom og jeg hørte ord som «wow!» da dem så ryggen min.. jeg tar aldri tatoveringer for andre men det er likevel hyggelig å høre sånne ting.

Jeg tror jeg ble tatovert i rundt seks timer og følelsen når man er ferdig kan bare sammenlignes med lettelse. Ikke at det ikke var hyggelig å være der, det er bare deilig å kunne ta på seg klærne sine og strekke beina, samtidig som man føler seg et hakk tøffere (for å ikke snakke om når man endelig kan gå ut i frisk luft og slippe høy musikk man har hørt på hele dagen). Ikke at man må ha tatoveringer for å være tøff men det er sånn JEG føler meg, at jeg har kommet et hakk nærmere å være den autentiske meg.
Siden Klaudia visste at jeg var langt hjemmefra så sendte hun med meg ekstra teip sånn at jeg hadde noe å feste plastfolie med når jeg skulle skifte på hotellrommet + resten av en rull plastfolie hun hadde liggende. Da hadde jeg en ting mindre å tenke på denne kvelden!

Jeg tok farvel med Klaudia og gikk ned for å betale. Jeg tror jeg betalte £500 til sammen, noe som er billig for en så stor tatovering (hvert fall når man sammenligner med prisene i Norge).

Resultatet:

Som nevnt så er ikke dette helt hva jeg så for meg da jeg designet motivet i hodet men jeg er oppriktig veldig fornøyd med denne og jeg håper jeg får muligheten til å bli tatovert av Klaudia igjen. Jeg leker også med tanken på å bygge på denne på en eller annen måte eller i hvert fall ha mer rundt sånn at jeg får litt over skuldrene, nakken og sånt men jeg har resten av livet på å finne ut av denslags.
Jeg har alltid hatt en del føflekker og jeg tror Klaudia ikke var så glad for det (går ikke an å tatovere over dem) men hun fant en måte å bruke føflekkene i motivet ved å lage noen flekker her og der sånn at føflekkene jeg hadde fra før ser ut som en del av motivet.
Tatoveringen ser like bra ut etter den har grodd også så alt i alt så er jeg strålende fornøyd nå nesten ett år senere.

Resten av dagen bestod av hotellrom, TV, room service (pizza), godteri og mengder med vann!
…i tillegg til vasking av tatovering og skifting av plastfolie, noe som var en utfordring med tanke på at den var på ryggen men det ordnet seg!

Så var det på tide med ordentlig søvn før man måtte leke gjemsel dagen etter… Nightwish hadde ankommet hotellet og jeg hadde ingen planer om å støte på dem.