Hverdagsliv

Juleoppdatering

Legg igjen en kommentar

…av mangel på bedre tittel.

I skrivende stund er klokken 00:14 så det er offisielt julaften og jeg sitter her og føler at tiden har gått altfor fort. Det var jo nettopp Halloween!

Jeg har slitt litt de siste ukene, jeg merker at depresjonen driver og lusker i gangene og jeg har følt en del angst. Jeg har fått låne den tunge dyna til mamma som visstnok skal hjelpe på slikt, om ikke annet så får den meg i hvert fall til å sovne veldig fort sånn at jeg slipper å ligge og overtenke til langt på natt.
Kan egentlig bare beskrive situasjonen som når man er i et vann og man tråkker som en gal for å ikke forsvinne under overflaten. Det er slitsomt.
Jeg føler det går greit akkurat nå.

Jeg har shoppet litt mye på nettet i det siste men det dabbet litt av for etter hva jeg har skjønt så er det kun mat/drikke/kosttilskudd og lignende som tollgrensen forsvinner på fra 1.januar, alt annet gjelder fra 1. april… eller har jeg misforstått noe?

Jeg merker jeg ikke er så veldig plaget av at tollgrensen forsvinner, de tingene jeg virkelig vil ha bestiller jeg uansett men nå vil jeg kanskje fokusere mer på kvalitet enn kvantitet.

Jeg og pappa dro en tur til Sverige på torsdag, jeg var mest gira på å spise pizza men hvorfor ikke fylle opp godteri-lageret når man først var der?
Turen hjem var altfor spennende, det var minusgrader og så begynte det å pøsregne så bakken ble til en skøytebane.
Da vi var noen minutter hjemmefra var det helt ekstremt, det stod biler i grøftekanter overalt og da vi var «rett rundt hjørnet» hjemmefra så begynte lastebilen foran oss å skli sidelengs bortover veien. Det gikk bra. Til slutt bestemte pappa seg for å kjøre forbi og vi kom oss bort til krysset som leder opp til oss men da pappa skulle prøve å svinge inn så skled bilen bare forbi sånn at vi rett og slett bommet på veien vår. Ikke gikk det an å rygge heller fordi det var så glatt så pappa endte med å kjøre over jordet sånn at vi kom oss hjem… det var også ganske spennende for det var et par tilfeller hvor jeg trodde at bilen skulle velte.

Snøen har uteblitt.. det skal visstnok snø i natt så kanskje det blir nok til litt julestemning likevel (må innrømme at jeg er glad jeg slipper å gå tur på glatt snø). Ikke at jeg ikke har prøvd å få til litt stemning i heimen, den 30. november stakk jeg til Europris og kjøpte julelys og klatret opp og ned på en stige i et par timer og dekorerte huset mitt. Denne dagen var det faktisk snø ute, hadde jeg visst at alt skulle smelte så hadde jeg ventet et par dager sånn at jeg slapp det ekstra styret med å kave rundt i snøen.. det var i det minste bra trim og det ble ganske fint, om jeg kan få si det selv!

Når vi først er inne på trim og sånt.. jeg har følt meg veldig sliten i det siste og vektnedgangen har stått bom stille siden begynnelsen av november så da jeg bestilte time hos fastlegen/legekontoret ringte og gnålte om at det var på tide å sjekke blodtrykket igjen sørget jeg for å spørre om å få sjekke stoffskiftet igjen når jeg var der.
5. desember var dagen om jeg husker korrekt, blodtrykket var normalt (hvert fall mye bedre enn i fjor!) og blodprøven ble tatt… uken etter ringte legen og sa at jeg må øke Levaxin-dosen og at jeg måtte begynne med D-vitaminer.
Mannen på apoteket sa at jeg måtte bli flinkere til å gå ut i solen men jeg sa at det kunne jeg ikke fordi jeg er vampyr. Han så sjokkert ut et øyeblikk men da jeg gav ham et smil så begynte han å le.
Har nå gått på oppjustert Levaxin og D-vitaminer i litt over en uke og jeg merker at energien er mye bedre!
Vektnedgangen har ikke kommet i gang igjen enda men jeg tviler på at det vil skje så mye der uansett før julen er over, det blir jo litt ekstra godteri og fet mat på denne tiden og med det lave stoffskiftet mitt så legger jeg jo på meg bare jeg ser på et bilde av en potet så sånn er det. Men jeg har nå gått ned 18 kilo til sammen så jeg skal ikke klage, måtte det bli minst 12 til neste år sånn at jeg kan skryte av å ha gått ned 30.
I første omgang er målet 20, da skal jeg belønne meg selv med en tur til frisøren, har ikke vært hos frisøren på… 14 år?

Nei, nå er klokken 00:39 så nå burde jeg komme meg til sengs sånn at jeg er våken og opplagt i morgen tidlig.. vil prøve å gå kjempelang tur med Wembley sånn at jeg slipper å ha dårlig samvittighet ovenfor henne når jeg er hos foreldrene mine og feirer jul.

Har så klart pyntet Wembley til jul også:

Jeg håper alle får en fin julaften, uansett om du liker julen eller ikke.

London, Musikk

Mens jeg venter på nytt Nightwish-album #1

Legg igjen en kommentar

Det ble mye prat om Nightwish her nå, det var ikke min hensikt men plutselig så ballet det på seg med ting både her og der og siden jeg allerede hadde planer om å skrive innlegg om ventetiden så kan jeg like så godt begynne nå når det er en del NW-relaterte ting å skrive om!

Denne uken begynte kunngjøringene om turnédatoer å komme på løpende bånd, de hadde allerede annonsert noen datoer for Sør-Amerika men nå har dem begynt å ta for seg Europa (jeg håper de drar til Australia på den kommende turnéen, vet at mange der krysser fingrene) og det første jeg kom over var kunngjøringen om at de kommer til Oslo spektrum 16. november neste år!
Etter to sekunders tenketid bestemte jeg meg for å dra og jeg bestemte meg kjapt for å ta med mamma fordi hun har ikke sett dem live før og fordi hun elsker sangstemmen til Marko Hietala (bassisten), så vi fant ut at vi skulle ta en liten «jentetur» og booke hotell og slikt sånn at vi slipper å dra fra konserten for å rekke siste tog eller lignende.
Kort tid etter at Oslo ble annonsert dukket denne opp:

Bilderesultat for nightwish oslo spektrum

Dere ser det samme som meg, ikke sant? Jada, det er klart jeg må til London for å se dem i Wembley igjen!
Jeg fikk tilgang til forhåndssalget til Wembley-konserten så jeg skaffet billett dit ganske kjapt, jeg bestemte meg for ståplass siden jeg har god erfaring med det når jeg er i Wembley.
Onsdag morgen ventet jeg på å kunne få kjøpe billetter til Oslo-konserten, jeg hadde ikke tilgang til forhåndssalget så jeg tror ikke vi fikk de beste plassene akkurat men det går helt fint for vi fikk i det minste plass på midten og det ble mamma glad for «for da slipper vi å vri på hodet hele tiden!» og siden det er så bratt oppover der man sitter så blir man ikke så himla langt bak uansett.
Jeg gleder meg til begge konsertene, jeg gleder meg til å dra til Oslo med mamma og ha en tur uten NOE stress for takket være sitteplassene så spiller det ingen rolle når vi ankommer Oslo spektrum og vi skal booke hotellrom så nærme som mulig sånn at vi ikke trenger å stresse når det er over. Og dagen etter er det bare å hoppe på toget når vi vil og vips, 30 minutter senere, så er vi hjemme igjen.
En annen ting som er litt kult er at siden vi skal ha sitteplass så får jeg sett showet litt på avstand og får derfor mer glede av eventuelle pyro-effekter og slikt, for når man står helt foran så går man glipp av overraskende mye.
Wembley-konserten blir kos fordi det blir rett før jul men jeg ser ikke frem til å «lide» meg gjennom oppvarmingsbandet fordi jeg har hørt at de ikke er spesielt bra… og at det noen ganger oppstår såkalte «moshpits» når dem opptrer men vil jeg ha en bra ståplass så må jeg bare ta sjansen.
Akkurat nå er Wembley-showet mer stress med tanke på at jeg må reise og slikt men det har pleid å gå bra så vi får satse på at det gjør det denne gangen også.

6. desember gir Nightwish ut Blu-ray med konserten i Buenos Aires fra forrige turné som jeg også var og så i London. Jeg bestilte denne pakken:

Nightwish, Decades: Live In Buenos Aires (Deluxe Earbook)

Det finnes visst bare 500 stk av denne men jeg tror det eneste som skiller denne fra den vanlige earbook-utgivelsen er plakaten så det er ikke noe stress for de som ikke rakk å skaffe denne (med mindre de hadde veldig lyst på plakaten).
I skrivende stund er klokken 00:46 den 1. november 2019 og da klokken ble midnatt for snart 50 minutter siden så gav dem ut denne smakebiten fra nevnte utgivelse:

Ellers så er det ikke mye nytt å meddele som angår meg personlig. Ikke har jeg oppdaget noe ny musikk i det siste heller men har begynt å høre litt på Beast in Black, da jeg skrev om dem her om dagen så ble jeg minnet på hvor bra dem var.

Nightwish holder på med nytt album, de er nå ferdige med selve bandet og har nettopp avsluttet innspillingen med orkester og slikt i London. Det ryktes om at skuespilleren Geraldine James skal snakke på albumet.
Nå skal albumet mikses ferdig med mindre jeg har misforstått, jeg er ikke så god på å oversette slike tekniske ting.
Forresten, det mest spennende som har skjedd meg i det siste er at Nightwish sin lydtekniker/musikkprodusent/osv har snoket på Instagram-profilen min MENS Nightwish spilte inn album (ja, jeg «fangirl’er» av alt mulig om dagen):

Albumet kommer forresten ut til våren så jeg rekker vel å skrive noen flere av disse innleggene før den tid.

Hjemme i Nederland har vokalisten Floor Jansen gjort stor suksess om dagen, hun var med i et program kalt Beste Zangers som tilsvarer programmet Hver gang vi møtes her i Norge, det er det samme konseptet med at hver uke så får en artist sin egen episode hvor de andre synger for h*n, det var derfor ikke et syngeprogram hvor det kåres en vinner eller noe sånt men det har vært interessant å se hvordan Nederland plutselig har fått øynene opp for Floor som var relativt ukjent i sitt eget hjemland før dette programmet gikk på lufta.
Floor utfordret seg selv hver uke før hun til slutt fikk synge duett med blant andre selveste Henk Poort og det var en versjon av Andrew Lloyd Webbers «Phantom of the Opera» (som Nightwish også har gjort en cover av).

Nå er klokken 01:09 og jeg avslutter innlegget med en av mine favorittopptredener fra Beste Zangers, da Floor i første episode sang «Vilja lied» for Henk (ikke hans egen sang så klart men moren hans som var operasangerinne pleide å synge den for ham da han var liten) i en litt metal-oppusset versjon:

Oppdatering:

London, Musikk

London, desember 2018: Nightwish-dagen (del 1)

Legg igjen en kommentar

Ah, så var dagen her, dagen da jeg skulle se mitt favorittband live, bandet som ødela (nesten) all annen musikk for meg… Nightwish! *Skyter nevene i luften*
Jeg våknet opp denne dagen med tre mål før jeg skulle ta det med ro og gjøre meg i stand til kvelden:
1. Kjøpe en genser til konserten.
2. Kjøpe plastfolie til tatoveringen.
3. Passe på å ikke treffe Nightwish.

Mål nummer tre gikk bra, jeg så dem ingen steder denne gangen så jeg slapp å risikere å dumme meg ut. Tre år tidligere følte jeg at jeg traff på dem «overalt», så først manageren Ewo i lobbyen før jeg igjen så ham ute sammen med bandet som hadde ankommet og da jeg trodde det var trygt å gå inn så traff jeg alle idét jeg gikk gjennom lobbyen. Rommet mitt holdt på å bli rengjort så jeg hadde ikke så mye annet å gjøre enn å sette meg i lobbyen etter dem hadde gått men da kom selvfølgelig Richard Dawkins ut av heisen noe som førte til at jeg fikk en liten blackout. Det ble for mye for meg rett og slett.

Tilbake til 2018!
Jeg stakk først innom en Tesco for å kjøpe plastfolie, det føltes ut som at jeg lette i evigheter men jeg fant til slutt en rull.. suksess!
Etterpå prøvde jeg å finne nevnte genser som jeg følte at jeg trengte til konserten. Jeg stakk bort til outlet-senteret ved siden av hotellet (egentlig i samme bygning men whatever) og tittet i vinduene… det er jo bare merkeklær i det senteret men jeg ville bare ha en plain, svart genser så det burde jo ikke være så vanskelig å finne? Jeg tuslet omkring og da jeg passerte en Guess-butikk så la jeg merke til en svart, strikket genser med perler nedover fronten. Den var fin! Jeg gikk inn og la merke til at det var salg! Altså, det er alltid salg på et outlet-senter men det var salg i tillegg til det opprinnelige salget så jeg tok genseren med meg og tittet litt rundt på vei til kassen… på veien fant jeg en svart genser med glitter i tillegg til en med bare skuldre men med påsydde stropper sånn at det ser ut som at jeg gikk med en singlet under. Jeg endte opp med alle tre og hvilken hadde jeg på under konserten? Ingen. Tok en genser jeg hadde med meg, for jeg kunne jo ikke risikere å ødelegge de fine, fancy, nye genserne mine!
Denne gangen hadde jeg hengt et skilt på hotell-døren min som sørget for at det ikke var noe renhold der da jeg kom tilbake, husker ikke om dette var et alternativ sist gang jeg bodde på dette hotellet men jeg var uansett superfornøyd med at jeg kunne bruke det denne gangen. Tror jeg benyttet meg av dette et par ganger tidligere på denne turen også, jeg er ikke så fin på det.
Jeg strevde veldig med å bytte folie på tatoveringen min kvelden før med tanke på at den er på ryggen men etter litt snedig tenking så fant jeg ut at jeg skulle legge noe folie flatt på senga og så legge meg oppå den, det funket som bare det! Ble likevel litt vrient å teipe den på plass men det gikk.

Så var det på tide å tusle over til arenaen. Null stress siden det ville ta meg maks ett minutt… jeg husker ikke når jeg bestemte meg for å gå dit men jeg tror det var rundt en time før dørene åpnet, noe som ville vært null problem ellers men smarte meg hadde ikke på jakke og det blåste surt. London er varmt i desember men det finnes grenser liksom.
Uansett, da min del av køen etterhvert kom seg inntil en av veggene til arenaen gikk ventingen litt lettere for da fikk jeg litt ly. Ikke søren om jeg forlot plassen min bare for å hente en jakke (eller en av de nye, fancy genserne mine). Jeg slet litt med å få tiden til å gå, det var nok av folk å se på men de var ikke så interessante så jeg begynte å se inn i leilighetene til folk, så på at folk kom hjem fra jobb og sånt.. til slutt stod jeg og «hørte» på diverse Nightwish-sanger i hodet for jeg tenkte «når jeg har tenkt gjennom hele den sangen så har det gått fem minutter» og det hjalp litt faktisk.
Etterhvert kom vaktene og skannet billettene våre sånn at de kunne sette på oss armbånd slik at ting ville gå fortere innenfor dørene som åpnet kort tid etter.
Igjen måtte vi gå gjennom bombekontroll og denslags men da jeg hadde kommet gjennom der så var det bare å slå seg til ro og finne ut hva man ville gjøre først. Jeg valgte atter en gang å gå til suvenir-sjappa fremfor å finne en god plass i salen, jeg ville nemlig ha en kopi av boken We Were Here for den ble solgt signert av alle i bandet på denne turnéen. Ja, jeg fikk tak i den i tillegg til en t-skjorte og et program. Tror ikke jeg kjøpte mer enn det (endte med å bestille en turnéjakke noen måneder senere).

Så kom problemet med å finne plass. Jeg endte opp foran Tuomas sin side sånn som sist men litt lenger bak så jobben med å snike seg forover begynte (fin måte å få tiden til å gå forresten, tiden flyr når man prøver å tenke strategisk).
Jeg hadde kommet mye lenger frem da oppvarmingen skulle begynne. Jeg pleier som regel å hate oppvarming på konserter for det er jo ikke h*n/de jeg kommer for å se! Men du verden som mine tanker ble gjort skam på, for Beast in Black var noe av det morsomste og beste jeg har sett live! Jeg hadde kun hørt én sang av dem før og jeg likte det men det var noe helt annet å se bandet foran seg og høre kul låt etter kul låt.
Husker trommisen drev og showet med trommestikkene sine, noe som endte med at den ene ble hengende i sceneteppet bak ham men han var så blid at det gjorde ingenting. Kan faktisk ikke huske sist jeg så en trommis som var like mye med i showet som resten av bandet (uansett hvor bra de spiller så har dem jo en tendens til å bli litt gjemt bak trommesettet).
Jeg filmet en kort snutt av Beast in Black men jeg har det ikke tilgjengelig akkurat nå så jeg får ikke lagt det ut her men dere kan se litt av oppvarmingen deres om dere søker etter «Beast in Black Wembley» på YouTube! Musikken deres er uansett verdt å sjekke ut, her er en liten smakebit (og ja, Yannis synger like bra i virkeligheten, om ikke bedre):

Nå merker jeg at jeg trenger å hvile fingrene litt så jeg stopper her og velger å skrive om selve Nightwish-konserten + hjemreisen litt senere.

To be continued…

London

London, desember 2018: Dagen uten mål og mening

Legg igjen en kommentar

Tittelen får dagen til å høres forferdelig kjedelig ut men det var den ikke, hvert fall ikke for meg. Som regel når jeg drar til London så sørger jeg for å ha minst én dag hvor jeg ikke har planlagt noenting, en dag hvor jeg kan gjøre hva jeg vil og 5. desember (har kontroll på datoene nå) var denne dagen.
Siden jeg har vært så dum og ventet helt til nå med å skrive om denne reisen så husker jeg svært lite om hva som foregikk så jeg bruker bildene for å spore mine aktiviteter.

Det ser ut som at første stopp var Disney-butikken i Oxford Street. Jeg kjøpte ingenting der og ble gående svært lenge og ble mer og mer frustrert fordi jeg ikke fant noe jeg hadde lyst på. Jeg fant en kopp jeg likte men jeg satte den tilbake fordi jeg har så mange kopper fra før og jeg hadde lignende opplevelser med flere andre gjenstander.. det var bare ikke dagen for Disney rett og slett.

Julelysene i Oxford Street er alltid fablaktige, dessverre så dro jeg dit på dagtid denne gangen så jeg fikk ikke sett dem i all sin prakt, de pyntet likevel opp og butikkene hadde som vanlig tatt den helt ut i utstillingsvinduene:

Jeg gikk til Hamleys, en av de største leketøysbutikkene i verden men fant ikke noe der heller som jeg ville ha. Eller, jeg fant en Minerva McGonagall-dukke men jeg endte opp med å ikke kjøpe den.

Tilfeldig bilde:

Jeg føler at denne dagen fremstår som veldig trist men jeg husker at jeg hadde det fint der jeg tuslet omkring, det er bare det at når man har vært et sted så mange ganger så gidder man ikke å ta bilder av de samme tingene om og om igjen… egentlig dumt i dette tilfellet for nå husker jeg ikke noe av dagen fra bildet over ble tatt til dette:

Så klart, når jeg nettopp har nevnt at jeg ikke gadd å ta de samme bildene om igjen så dukker det opp et bilde av Wembley stadion som jeg har fotografert flere ganger hver gang jeg har vært der.
Jeg skylder på at gåturen i denne gaten er forferdelig lang og at jeg derfor trenger noe å gjøre… så hvorfor ikke ta flere bilder av Wembley stadion?

Litt nærmere nå..

Nå kom jeg på en ting! Da jeg skulle forlate hotellet denne morgenen så traff jeg flere av spillerne til Southampton i resepsjonen fordi de skulle spille kamp mot Tottenham (tror jeg). Selv om jeg ikke har noen sterke følelser ovenfor fotball så var jo det litt stas. Bittelitt.

En ting som var litt dumt på denne turen var at jeg hadde investert noen ekstra kroner i et litt mer fancy hotellrom, mest for at jeg skulle få badekar men også litt for å få utsikt mot stadionet. Vel, de bygger mye i Wembley om dagen så dette var alt jeg fikk se av den berømte utsikten. Badekaret var uansett viktigst.

Grunnen til at jeg hadde dratt på denne turen i det hele tatt var fordi Nightwish skulle ha konsert i Wembley Arena den 8. desember og jeg var litt stresset fordi jeg traff hele bandet (utenom Marko som kom senere) i resepsjonen da jeg skulle se dem i 2015 og jeg hadde virkelig ikke lyst til å treffe på dem igjen i tilfelle jeg skulle si noe dumt til dem eller omvendt så da trommisen la ut dette på Facebook denne dagen så fikk jeg en sånn «it’s happening again!»-følelse.

Men jeg hadde enda litt tid på meg før jeg måtte begynne å luske rundt.
Shoppet ikke altfor mye på denne turen men julegaver til lillesøster fikk man så klart skaffet:

Dette var som nevnt en rolig dag uten mål og mening men det var også dagen hvor jeg dro på kino for første gang siden 2012.

Jeg dro dit for å seeeee..:

Ikke Fantastic Beast som høres ut som en litt tvilsom film men Fantastic Beasts 2!
Kinoen hadde billettautomat, litt som de vi har på togstasjonene her i Norge så jeg slapp å forholde meg til mennesker, utenom da jeg kjøpte en pose med sjokolade og vann med kullsyre.
Jeg var litt tidlig ute men som jeg nevnte i forrige innlegg så liker jeg å vente så det gikk helt fint.
Kinoen skulle forresten bygge ekstra fancy saler med seter som beveger på seg så det passer med det som skjer i filmen man ser på og det var to «test-seter» ute i lobbyen/hallen (eller hva man nå kaller det området) og jeg benyttet meg så klart av muligheten. Jeg satte meg i et sete og trykket på en knapp hvor det stod «START» og så begynte traileren til Spider-Man: Into The Spider-Verse og det var sykt gøy! Når Spider-Man svingte seg så føltes det ut som at stolen svingte seg, og så videre. Etterpå begynte traileren til Mary Poppins Returns og det var like gøy for da hun falt bakover i badekaret så veltet stolen litt bakover. Om jeg noengang skal på kino der igjen så må jeg teste ut sånn fancy sal.

Jeg husker jeg var litt stresset mens jeg var på kino fordi det var tre kvarter med reklame før filmen begynte og jeg begynte å bli redd for at jeg skulle komme tilbake såpass sent at hotellet ville være låst men det gikk fint.

Fin julepynt i Wembley også:

Man vet man setter pris på små ting når man må ta bilde av TV-en fordi Jaime Lannister er med i reklame:

Om noen lurer så likte jeg Fantastic Beasts 2 veldig godt. Klart, noen logiske brister er det jo men de har en spesiell stemning som gjør at jeg koser meg.
Ekstra stas var det da vi fikk dra tilbake til Galtvort og se den store hallen, spesielt med tanke på at jeg skulle stå i det samme rommet dagen etter… men det skriver vi om senere!

London

London, desember 2018: Avreisedagen

Legg igjen en kommentar

Det er snart ett år siden sist jeg dro til London så nå er det på tide å skrive om turen!
Det at det har gått en del tid betyr at jeg har glemt veldig mye men det som betyr noe er at jeg husker de VIKTIGSTE tingene, ikke sant?

Vel, jeg husker ikke engang hvilken dato jeg reiste avgårde (4. desember viste det seg å være) men det var en mørk desember-natt, jeg skulle ta flybussen som gikk litt over halv fire og hadde derfor holdt meg våken. Jeg satt nydusjet og så på QI og Would I Lie To You? på BBC Brit mens jeg ventet på at det skulle bli på tide å dra.
Mamma skulle kjøre meg og da vi kjørte ut fra gårdsplassen vår begynte jeg å gråte, litt fordi jeg var ganske trøtt men mest fordi jeg ville savne Wembley. Mamma lovte at de skulle ta godt vare på henne mens jeg var borte og jeg visste at hun ville få det fint men jeg syntes alltid det er så trist å reise fra henne fordi jeg er redd hun skal tro jeg har forlatt henne.

Jeg mener å huske at jeg prøvde å sove på flybussen men jeg husker ikke om jeg faktisk klarte det. Uansett så kom jeg frem til Gardermoen til slutt og jeg skulle møte min nemesis: innsjekken.
Jeg nevnte dette ofte på min gamle blogg og siden dette er en ny blogg så kan jeg gjenta at jeg alltid friker ut når jeg skal sjekke inn bagasje og slikt fordi man kun kan gjøre det på automat og jeg er redd for å trykke på noe feil.
Så, jeg ventet til jeg fant en ledig ansatt til tross for at jeg alltid føler at jeg kaster bort tiden deres, de oppfører seg i hvert fall som om jeg gjør det…. men følelsen av å føle seg teit er verdt det når man vet at ting blir gjort riktig! #tenkepositivt

Jeg får alltid lyst på calzone når jeg er på Gardermoen så etter jeg hadde passert alt av obligatoriske ting så kjøpte jeg en calzone, hvis innhold endte opp på genseren min, hurra.
Jeg er en person som liker å vente så jeg har det alltid fint på flyplasser, her ser dere i refleksjonen i vinduet at jeg tar bilde av fly.. jeg husker ikke hvorfor for det var ikke mitt fly:

De neste timene er tåkete for meg, jeg husker at jeg lyttet til samtalene til folk og at jeg ladet mobilen. Noen snakket om hunden sin og jeg satt og tenkte at det ville ikke gå en uke engang før jeg var hjemme hos Wembley igjen.
Så fikk vi gå ombord på flyet og jeg sovnet før flyet i det hele tatt hadde forlatt bakken, det siste jeg husker er at vi stod i kø for å få spylt flyet sånn at det ikke skulle komme is på det.

Det neste jeg husker er at jeg våknet og så dette:

Jeg tok bildet og åpnet posen med sørlandschips jeg hadde i sekken, spiste noen never før jeg sovnet igjen, tror vi var i ferd med å lande neste gang jeg våknet.

Da jeg bladde gjennom bildene fra turen så kom jeg over dette bildet:

Dette er fra da jeg satt på do etter å ha hentet bagasjen da jeg ankom Gatwick. Jeg elsker disse doene fordi de har egne vasker inne i båsene og tydeligvis så elsker jeg dem høyt nok til å knipse dette bildet. Så da vet dere det.

Så ja, jeg ankom Gatwick, tok toget inn til London og satt på Victoria Station lenge fordi jeg visste det var lenge til jeg kunne sjekke inn på hotellet og fordi jeg ikke visste hva jeg kunne finne på når jeg hadde med meg stor koffert.
Jeg liker som nevnt å vente så jeg fant det underholdende nok å sitte og titte på folk men til slutt så orket jeg ikke mer og tok t-banen til King’s Cross fordi jeg ville titte i Platform 9 3/4-butikken. Hvorfor jeg tenkte at det var lurt vet jeg ikke fordi den butikken er bitteliten men hvis jeg husker riktig så var det såpass kort tid etter den åpnet at kofferten min var ikke altfor mye i veien. En annen ting er at jeg hadde sikkert dratt bort dit uansett fordi jeg kan ta t-banen opp til Wembley derfra (bydelen, ikke hunden min).

Jeg slet fortsatt med å bruke opp tiden før jeg kunne dra til hotellet så til slutt tenkte jeg «skitt au» og dro til Wembley og tittet rundt på Outlet-senteret som ligger i samme bygning. Jeg husker at jeg drasset med meg kofferten min opp til kinoen bare for å være sikker på hvor den lå.

Så begynte jeg å kjede meg så jeg tuslet bort til hotellet for å spørre om jeg kunne få sjekke inn. Det var fortsatt altfor tidlig men mannen sa at det var et rom ledig som nettopp hadde blitt vasket så da fikk jeg det, hurra.
Jeg hadde begynt å få en massiv hodepine da jeg ankom rommet så jeg fant ut at jeg skulle ta et bad:

Da jeg var ferdig med å bade var hodepinen så ille at jeg bare sovnet, jeg følte meg temmelig ekkel da jeg våknet i et håndkle med vått hår og greier men jeg overlevde det også.
Jeg visste at jeg måtte ha i meg noe mat men først gikk jeg til resepsjonen for å høre om de hadde noe smertestillende men damen i skranken sa at hun ikke hadde lov til å gi meg noe så hun sa at jeg kunne gå til Tesco og kjøpe hodepinetabletter der, noe jeg gjorde og det tok ikke lang tid før jeg følte meg mye bedre.
Jeg hadde planer om å dra på kino og greier denne kvelden men på grunn av hodepinen så var jeg temmelig redusert selv etter den hadde forsvunnet så jeg benyttet sjansen til å utfordre min frykt for å ringe roomservice:

Jeg hadde ikke spist ordentlig mat siden calzonen på Gardermoen (hvis jeg husker riktig) så jeg var kjempesulten! Du verden som jeg koste meg, jeg ble fort mett så da hadde jeg kald pizza til frokost dagen etter. Det var dyrt men er man på ferie så er man på ferie.
Slapp i det minste å betale for vannet mitt siden jeg bodde i et litt mer fancy rom denne gangen, fint skal det være.

Dette er det jeg husker fra dag 1 og jeg tror jeg slutter her og fortsetter i et senere innlegg (forhåpentligvis ikke om ett år).

Bloggen, Hverdagsliv

Hjælp!

3 kommentarer

Det føles ut som at jeg har hakk i plata for nå er jeg her igjen for å fortelle: jeg aner ikke hva jeg skal skrive om!
Jeg hadde ikke opprettet denne bloggen dersom jeg ikke ville skrive om ting men når jeg endelig setter meg ned og tenker «i dag er dagen» så ender det med at jeg stirrer på skjermen og opplever det jeg regner med kan kalles skrivesperre.

Her er en liste med ting jeg har tenkt på og grunnen til at jeg ikke har skrevet om disse tingene (enda), dere må gjerne overbevise meg om at en eller flere av punktene kan være verdt å skrive om:

  • MIN SOMMER
    Jeg har ikke gjort noe spesielt men jeg har brukt mye tid på å planlegge det kommende året, jeg prøver å lage rutiner og føle at det er forskjell på hverdag og helg nå som jeg ikke lenger jobber av diverse årsaker.
    Sommeren har vært ok, jeg begynte å pusse opp igjen og måtte kjempe for å få skrivebordet jeg hadde bestilt, jeg har ut av det blå fått litt kontakt med en gammel flamme og jeg har oppdaget gleden med spraymaling.
    Det har skjedd litt skumle ting denne sommeren også men for å skrive om disse tingene så ville jeg bli nødt til å utlevere familiemedlemmer og det vil jeg ikke, ikke bare fordi det er respektløst ovenfor personen(e) det gjelder men fordi jeg syntes det er ubehagelig å lese når andre gjør det. Folk burde bli flinkere til å skille mellom hva som hører til på en offentlig blogg og ikke.
  • MENTAL HELSE
    Jeg kommer alltid til å være veldig åpen om hva jeg sliter med dersom det er grunn til å nevne noe om disse tingene men de siste månedene så har jeg følt et behov for å gå videre og ikke grave meg ned i elendigheten. Ikke misforstå, åpenhet rundt mental helse er supert… jeg vil bare ikke at alt om meg skal gå tilbake til en diagnose.
  • WEMBLEY
    Wembley skriver jeg gjerne om men nå som hun er «ferdig» med tanke på oppvekst og denslags så er det litt begrenset hva jeg kan skrive om som er nytt og gøyalt. Klart, om det skjer noe spesielt så kan jeg alltids skrive et innlegg om det.
  • SHOPPING
    Før så syntes jeg det var gøy å se på bilder av hva folk hadde handlet men nå så er jeg ganske likegyldig så da regner jeg også med at folk er likegyldige til hva jeg har kjøpt meg.
  • OPPUSSING
    Jeg har pusset opp og holder egentlig fortsatt på… jeg har glemt å ta før-bilder så jeg vet ikke hvor interessant dette ville vært?
  • HOBBYER
    Min eneste hobby akkurat nå er fargelegging, det er en stund siden jeg gjorde noe innenfor dette fordi jeg begynte å pusse opp og hele huset har stått på hodet i noen måneder men når jeg begynner igjen så kunne det vært gøy for meg å lage innlegg om mine nyeste prosjekter.
  • MENS JEG VENTER PÅ NIGHTWISH…
    Nightwish er i ferd med å lage nytt album og jeg har vært inne på tanken om å lage innlegg om hva jeg finner på for å få tiden til å gå. Jeg trenger å oppdage ny musikk jeg kan høre på i mellomtiden og kan skrive om mine oppdagelser, fundere over hvorfor jeg sliter med å bli like oppslukt av andre band/artister, og så videre.
  • LISTER
    Jeg liker å skrive lister men hvor gøy er det for andre å lese om hvilke skuespillere jeg liker best, hundre tilfeldige ting om meg selv og rangering av mine favoritt YouTubere?
  • VEKTNEDGANG
    Jeg har nettopp lykkes med å gå ned 15 kilo og skal ned MINST 15 til (helst enda mer) og takket være stoffskifte-problemene mine så kommer dette til å ta lang tid så det vil være mye å skrive om når det kommer til tanker rundt dette.
  • FJORÅRETS LONDON-TUR
    Det er nesten litt flaut at jeg ikke har kommet i gang med å skrive mo denne enda…

Jeg er klar over at dette er min blogg og jeg kan skrive om hva jeg vil men akkurat nå er jeg så uinspirert så jeg har blitt desperat og velger å spørre DERE om hjelp. Hva vil dere lese om? Hva med mitt liv pirrer deres nysgjerrighet?

Who knows, kanskje bare det å poste dette innlegget vil rive ned litt av demningen som sperrer for skrivelysten.

Wembley

GRATULERER MED DAGEN, Wembley! (Part 3)

2 kommentarer

På søndag ble Wembley tre år og jeg har gått og repetert den siste uken at jeg kan ikke tro hvor fort tiden har gått (så fort at jeg glemte å skrive dette innlegget på søndag)! Klart, den første uken hun bodde her føltes som to måneder så jeg skal ikke påstå at alt har vært knirkefritt, det å oppdra en hund alene er så absolutt ingen dans på roser.
Det siste året har det skjedd magiske ting, hun oppfører seg nesten eksemplarisk på tur, hun prøver ikke lenger å hoppe på folk og hun har begynt å gå pent forbi andre hunder også men det hender at lysten til å leke og hilse på blir litt for stor, nå har hun endelig fått en lekevenninne hjemme i form av en Border Collie-valp ved navn Rina så det blir nok av lek og moro.
Når vi er hjemme er det bare fryd og gammen, den gale, ulvelignende skapningen har blitt til en dame som jeg får høre masse ros om og jeg har endelig fått tilbake for alt arbeidet jeg har lagt ned i å oppdra henne.

GRATULERER MED DAGEN… som var!

Jeg er mildt sagt ganske stolt.

Flashbacks, Wembley

Flashback: GRATULERER MED DAGEN, WEMBLEY! (Part 2)

Legg igjen en kommentar

Jeg og min nesten 3-åring er på vei ut døren for å legge ut på en to timers langtur men først må vi mimre tilbake til fjorårets bursdag.

I dag ble huskyprinsessen min hele to år, tiden har gått så fort!
Jeg har fått vite i ettertid at flere trodde jeg ikke ville takle å være eieren din men vi kan nå si at dem tok feil, du er her for å bli…

….men du har fortsatt mye å lære.

Gratulerer med dagen, Wembley!

Flashbacks, Wembley

Flashback: GRATULERER MED DAGEN, WEMBLEY!

1 kommentar

Den 7. juli blir Wembley tre år så jeg tenkte jeg skulle bruke dagene før til å mimre tilbake til de to første (og muligens andre minner også når jeg først er i gang).

Jeg har ikke bannet så mye som etter at du kom inn i livet mitt men du verden så glad jeg er for å ha deg her hos meg.

Du slo deg til ro allerede på veien hjem:

Etter noen dager følte du deg hjemme nok til å ommøblere:

Vi har allerede rukket å finne på mye rart:

Du har vært blid stort sett hele tiden:

Du har lært meg at det går bra å utforske nye steder:

Nå har du vært på kloden et helt år, la oss satse på mange flere!

Takk for at du kom inn i livet mitt, du gjør meg gal men jeg er glad i deg likevel.
Gratulerer med dagen!

Musikk, TV og film

Drit (dirt) på godt og vondt

Legg igjen en kommentar

På fredag kom filmen om Mötley Crüe ut på Netflix, jeg har ikke Netflix men takket være mine internett-ferdigheter fikk jeg sett filmen tidligere i dag og jeg ble litt nostalgisk.
Ikke at jeg satt og mimret tilbake til 80-tallet, jeg ble tross alt født det året deres fjerde album kom ut (1987) men Mötley Crüe har likevel vært en stor del av mitt liv så hvorfor ikke dele noen av mine tanker. Må uansett få kommet i gang på denne bloggen!
Boken som filmen er basert på har jeg lest cirka 3-5 ganger men siste gangen er så lenge siden at jeg husket svært lite før filmen begynte (utenom de største hendelsene som Nikkis overdose og da Vince mistet datteren sin), det skal sies at minnene strømmet på etterhvert så det var ikke noe problem å henge med.

Jeg hadde ingen forventninger til filmen overhodet, spesielt ikke da jeg så bilder av skuespillerne som skulle spille bandet, faktisk så tror jeg de få forventningene jeg hadde gikk helt til bunns på det tidspunktet. Traileren hjalp da den kom ut litt senere, takk og lov.

Tidslinjen var ganske bra mesteparten av filmen, jeg visste sånn cirka hvilket år det var basert på hvilket album dem jobbet med og basert på det jeg husker fra boken så tror jeg ikke dem tok så mange kunstneriske friheter (i motsetning til Bohemian Rhapsody hvor tidslinjen var på grensen til kaos og de dramatiske scenene var kun for filmen).
Jeg skriver at tidslinjen var bra mesteparten av filmen fordi helt på slutten var den bare grøt men det kan hende de gjorde dette for å slippe å ta med ting som at Tommy banket kona si (Pamela Anderson), det ville ødelagt den bedårende karakteren de hadde gjort ham til i filmen.

Når vi først er inne på skuespillerne/karakterer så må jeg nevne Iwan Rheon som jeg syntes gjorde en god jobb som Mick Mars, avisene omtaler Mick som «det kjedeligste medlemmet» men jeg syntes det er ganske åpenbart at Mick er den kuleste av dem alle.
Mulig jeg ikke er i stand til å være nøytral da jeg har et portrett av mannen tatovert på armen min.

Filmen var ikke fantastisk men den var gøy der og da og jeg ble positivt overrasket (også av skuespillerne). I ettertid er jeg litt «meh» men jeg ser den sikkert igjen en dag jeg trenger litt gøy.
Er du ikke kjent med Mötley Crüe så vil jeg foreslå at du leser boken før du eventuelt ser filmen men det er så klart opp til deg.

Avslutter med et dårlig mobilbilde av meg og trommisen Tommy Lee (+halve Nikki Sixx) fra da jeg møtte dem alle på Karl Johan 9. juni 2005:

Utforming | design et nettsted som dette med WordPress.com
Sett i gang