Kategoriarkiv: Wembley

Men hvem savner meg?

Eh.. hei!

På tide med ny livsoppdatering I guess.

I disse dager driver jeg og legger sjelen min i å gjøre huset mitt så plettfritt som mulig, for den 20. november stikker jeg en tur til London og det er så koselig å komme hjem til et hjem som er helt ryddig og rent.. noen dager føler jeg meg så overveldet av den lange lista jeg har laget at jeg bare blir sittende og stirre på ting på datamaskinen i stedet men det ser ut som at jeg skal klare å komme i mål så lenge jeg evner å ha effektive dager også.

Det går bra på treningen, jeg trives veldig godt der og merker at jeg har blitt sterkere men de siste ukene har jeg vært litt slapp og ikke orket så mye så jeg tror det er på tide å hente ut en ny pakke med D-vitaminer som legen min har ordnet til meg. Jeg prøvde å være mer ute i sola i sommer men effekten av det var visst kortvarig.
Uansett, trening er gøy og jeg får mye ut av det. Selv om jeg føler jeg fortsatt er langt unna å ha den kroppen jeg vil ha så har treningen gitt meg bedre selvtillit og kan se meg i speilet og tenke at jeg ser faktisk ikke så verst ut og det å ha en bedre tankegang fjerner mye press så jeg kan ha et litt sunnere forhold til treningen, tenker jeg en dag at jeg ikke orker så dropper jeg den dagen med god samvittighet.. presser man seg for mye så kan det ende opp i smerter og det er jo heller ikke bra.
Dessuten så går jeg tur med hunden hver dag.

Når vi først er inne på temaet: hunden min, Wembley, går det også bra med. I disse dager er vi atter en gang inne i en runde med innbilt svangerskap så spisingen kunne vært bedre men jeg har funnet ut at hvis jeg blander inn litt våtfôr så får jeg lurt i henne litt næring så hun slipper å se ut som et skjelett med pels.
W ble seks år i sommer, jeg syntes tiden godt kan gå litt saktere.

Om to uker er jeg på vei til London igjen. Jeg både gruer og gleder meg, «gruingen» er fordi jeg blir så stresset av å reise, jeg elsker å ta fly og sånt (liker å se ut av vinduet) men jeg er alltid bekymret for at ting ikke er i orden, først når jeg har sjekket inn på hotellet føler jeg at jeg kan slappe av. Det å dra fra Wembley er heller ikke noe gøy men jeg vet at mamma og pappa tar godt vare på henne.

Hovedgrunnen til London-turen er at jeg skal på nok en Nightwish-konsert. Nytt i år (for meg) er at billetten er på en app på mobilen så frykten for at mobilen skal krasje eller noe sånt mens jeg er der en ny grunn til bekymring. Om det i det hele tatt blir noe konsert, Floor Jansen har nettopp blitt operert for brystkreft og selv om hun virker optimistisk selv så må man jo være realistisk og tenke at det KAN HENDE at det skjer noe uforutsett.
Konserten er den 21., den 22. skal være den store shoppingdagen og den 23. er bursdagen min… og det blir ikke mindre pengebruk den dagen for jeg skal bli tatovert fra morgen til kveld. Skal til samme dame som sist jeg var i London, hun har åpnet eget studio under pandemien og den ligger på samme t-banelinje som den jeg tar fra Wembley (bydelen, ikke hunden min) så det blir veldig lite stress å komme seg dit.
Vi skal bygge på den jeg tok sist, jeg har fått noen idéer de siste ukene så jeg burde vel nevne de for henne snart.
Den store tatoveringsplanen jeg skrev om i forrige innlegg blir satt på vent inntil videre.
Den 24. reiser jeg hjem igjen, det blir ikke en kjempelang tur men jeg tror den vil dekke alle mine behov + jeg ble nødt til å kjøpe ny PC i september og det tok en stor jafs av shoppingbudsjettet mitt så like greit at jeg kommer meg hjem før jeg blir mer fattig enn jeg allerede er.

Tror ikke jeg gidder å skrive mer, har så mye annet jeg må få gjort, nå vet dere at jeg lever i hvert fall!

Gratulerer med dagen, Wembley! (Part 4)

I går var det på tide med bursdagsfeiring igjen, Wembley ble fire år!

Da katten min Zakk døde trodde jeg ikke at jeg kunne bli like glad i et kjæledyr igjen men frykten for å være helt alene fikk meg til å ta et spontant valg som gjorde at Wembley dukket opp ganske kjapt (hun ble født seks dager etter Zakks død, bra timing eller skjebnen?)

De tre første årene ble i hovedsak brukt til å dressere men dette siste året har blitt brukt til å forsterke båndet vårt og jeg har blitt mer kjent med Wembleys personlighet og for en frøken hun er!

I begynnelsen av april ble jeg litt syk, i dagene før hadde vi gått tur i kulde og sterk vind og det endte med feber, svimmelhet og vond nakke. Jeg orket ikke annet enn å ligge i den ene sofaen og lytte til TV’en, Wembley lå i sofaen ved siden av og holdt et øye med meg:

Wembley er en av de huskyene som vil på tur hele tiden og som kjeder seg fort og blir rastløs dersom jeg er treg, det er viktig å oppdra en husky skikkelig sånn at dem ikke tar over hele huset når dem kjeder seg… men når jeg er syk så er hun veldig flink til å smøre seg inn med tålmodighet og vise hensyn.

Naboene på nabogården spurte i vinter/våres om jeg kunne tenke meg å lære å stelle hestene deres sånn at de kan be om hjelp dersom de trenger å reise bort for eksempel og det sa jeg ja til. De er veldig «chill» av seg så jeg får lov til å ta med Wembley dit også, hun syntes det er spennende men noen ganger kan det være kjedelig å vente:

Det siste året har hun også jobbet med supermodell-ferdighetene sine:

Wembley viser seg å være veldig smart. Huskyer er ikke dumme men de er vanskelige å trene så jeg tror det har hjulpet at jeg begynte å trene henne fra dag én og jeg føler noen ganger at hun forstår meg like godt som jeg ville forstått et annet menneske når jeg snakker til henne. Jeg kan se en tomflaske i veikanten og si «kan jeg få den?» mens jeg peker og hun hopper ned i grøfta og plukker opp:

Vi var inne hos foreldrene mine for en tid tilbake og hun hadde båndet sitt på seg mens hun lekte med Rina (mine foreldres hund) men da Rina ikke ville leke mer plukket hun opp håndtaket til båndet og kom og gav det til meg for og så gå mot utgangsdøren.. «nå går vi hjem!»

Dette året med Wembley har vært veldig gøy, jeg gleder meg til å se hva slags eventyr vi havner i det kommende året.

GRATULERER MED DAGEN, Wembley! (Part 3)

På søndag ble Wembley tre år og jeg har gått og repetert den siste uken at jeg kan ikke tro hvor fort tiden har gått (så fort at jeg glemte å skrive dette innlegget på søndag)! Klart, den første uken hun bodde her føltes som to måneder så jeg skal ikke påstå at alt har vært knirkefritt, det å oppdra en hund alene er så absolutt ingen dans på roser.
Det siste året har det skjedd magiske ting, hun oppfører seg nesten eksemplarisk på tur, hun prøver ikke lenger å hoppe på folk og hun har begynt å gå pent forbi andre hunder også men det hender at lysten til å leke og hilse på blir litt for stor, nå har hun endelig fått en lekevenninne hjemme i form av en Border Collie-valp ved navn Rina så det blir nok av lek og moro.
Når vi er hjemme er det bare fryd og gammen, den gale, ulvelignende skapningen har blitt til en dame som jeg får høre masse ros om og jeg har endelig fått tilbake for alt arbeidet jeg har lagt ned i å oppdra henne.

GRATULERER MED DAGEN… som var!

Jeg er mildt sagt ganske stolt.

Flashback: GRATULERER MED DAGEN, WEMBLEY! (Part 2)

Jeg og min nesten 3-åring er på vei ut døren for å legge ut på en to timers langtur men først må vi mimre tilbake til fjorårets bursdag.

I dag ble huskyprinsessen min hele to år, tiden har gått så fort!
Jeg har fått vite i ettertid at flere trodde jeg ikke ville takle å være eieren din men vi kan nå si at dem tok feil, du er her for å bli…

….men du har fortsatt mye å lære.

Gratulerer med dagen, Wembley!

Flashback: GRATULERER MED DAGEN, WEMBLEY!

Den 7. juli blir Wembley tre år så jeg tenkte jeg skulle bruke dagene før til å mimre tilbake til de to første (og muligens andre minner også når jeg først er i gang).

Jeg har ikke bannet så mye som etter at du kom inn i livet mitt men du verden så glad jeg er for å ha deg her hos meg.

Du slo deg til ro allerede på veien hjem:

Etter noen dager følte du deg hjemme nok til å ommøblere:

Vi har allerede rukket å finne på mye rart:

Du har vært blid stort sett hele tiden:

Du har lært meg at det går bra å utforske nye steder:

Nå har du vært på kloden et helt år, la oss satse på mange flere!

Takk for at du kom inn i livet mitt, du gjør meg gal men jeg er glad i deg likevel.
Gratulerer med dagen!