Kategoriarkiv: Musikk

Hverdagsliv, Musikk

I Oslo med mamma og Nightwish

Legg igjen en kommentar

Hepp!

Pandemien er ikke over og det var jeg veldig klar over da jeg dro med meg mamma for å endelig se den lenge planlagte Nightwish-konserten i Oslo Spektrum.
Cirka ett år etter den opprinnelige datoen kom vi oss på toget og en halvtime senere var vi begge i Oslo for første gang på mange år men vi følte oss overraskende lite «lost» for det var ikke mye som var forandret i det lille området vi skulle oppholde oss på.
Da vi booket billettene for 84 år siden så var planen å skaffe hotellrom og gjøre det til en skikkelig tur.. en «mini-ferie» eller hva man vil kalle det men takket være nevnte pandemi så ville vi bare komme oss så fort inn og ut som overhodet mulig og det gikk slik:

Jeg fikk med meg at dørene skulle åpne klokken 18:30 så jeg og mamma bestemte oss for å ta toget som gikk 18:45 for ingen av oss hadde noe behov for å stå ute i kø eller å se det første av to oppvarmingsband så vi tok oss god tid med andre ord, det at vi hadde reserverte seter hjalp det også.

Litt kø var det da vi ankom Spektrum men vi stod der i maks ett minutt før det var vår tur og etter litt surr med billetten til mamma (maskinen påstod at den allerede hadde blitt scannet men til slutt så sa vaktene bare «pfft, bare gå inn!») så var vi inne.
Mamma gikk på do og jeg gikk til merch-avdelingen hvor jeg kjøpte en Sonata Arctica t-skjorte, en Nightwish t-skjorte (med turnédatoene bakpå) + en signert plakat. Var ikke kjempestort utvalg så jeg hadde alt fra før utenom de tingene jeg kjøpte.. egentlig helt greit, da slapp jeg å bli fattig(ere).

Planen min var at vi i hvert fall skulle rekke å se Sonata Arctica varme opp, jeg har vært på konsert med dem før så jeg var veldig gira på å se dem igjen og idet jeg gikk ut i salen for å orientere meg og finne plassene våre så gikk bandet på scenen, er ikke det bra timing så vet ikke jeg!
Vi fant plassene våre kjapt og jeg var veldig fornøyd, vi satt midt foran scenen og selv om vi var høyt oppe og langt unna (men nærmere enn det ser ut på bildene) så var det egentlig helt topp for vi så alt fra bandmedlemmer til sceneshow og det var kos å bare sitte der og slappe av og være glad for at vi ikke måtte stå i tett klynge med de som stod på gulvet.
Uansett, tilbake til Sonata Arctica, jeg hadde aldri trodd at de skulle få meg til å grine så tidlig på kvelden men da dem dro i gang sangen «I Have A Right» bare raknet det for meg så mamma holdt meg i hånden mens jeg satt der og så ut som en gærning. Singelen til sangen står på hylla bak meg i skrivende stund, signert av alle i bandet og beklager at jeg går off topic nå men fy søren så fort håret til Tony Kakko vokser, det er ikke lenge siden det var ganske kort!

Sonata Arcticas hits kom som perler på en kort snor for plutselig var det slutt og de takket for seg, jeg er så glad jeg fikk sett dem igjen!

Nøyaktig klokken 21:00 falt teppet ned og det var på tide med litt Nightwish!
Åh, det var så kult å høre sangene fra det nye albumet live, har hørt på det mange ganger siden det kom ut i april 2020 (jeg ble fornøyd med andre ord).
Det er ikke altfor lenge siden jeg så dem live sist, utenom de nyeste sangene så var ikke setlista altfor ulik den de hadde i 2015 og 2018 men jeg klager ikke jeg altså!
Da dem sang «Planet Hell» så kom det et bilde av slottet vårt på storskjermen og det endte med at det stod i full fyr, hah. Ikke at jeg har noe imot slottet eller kongefamilien men jeg syntes det var kult at de tilpasset litt til byen dem befant seg i.
Jeg klarte å komme meg gjennom «Élan» uten å hylgrine sånn som jeg gjorde de to gangene jeg hørte den live i London, hurra for meg. Faktisk så gråt jeg ikke i det hele tatt under Nightwish sin opptreden men det var vanskelig å ikke få tårer i øynene under «Shoemaker» og da Floor tok operadelen på slutten av sangen. Syntes forresten lysene/fargene og hele stemningen under denne sangen var helt magisk.

Etter at Marko Hietala sluttet i bandet tidligere i år så er det mange som har sagt at Nightwish «aldri vil bli det samme» og blablabla.. til en viss grad så har dem jo rett for Marko hadde en stemme som få kan matche men situasjonen har også gitt dem en mulighet til å være kreative og finne løsninger og jeg syntes det har gått ganske fint.
Klart jeg savner Marko men mannen må få lov til å ta vare på seg selv han også og jeg er igrunn bare takknemlig for at det ikke er Tuomas himself som har forlatt bandet… av en eller annen grunn så har folk fått for seg at det er sangerne som har gjort bandet til det det er men forestill dere Nighwish uten Tuomas, det hadde ikke gått!
Den nye bassisten Jukka skuffet ikke, nå er ikke jeg noen bassekspert men jeg vet at han kommer fra bandet Wintersun hvor også trommisen Kai er medlem så jeg skjønner jo at mannen er god bare basert på det. Personlighetsmessig så er mannen bedårende som fy og han passer godt inn virker det som, så for å sitere bestemora i Mulan: «vil du bli her hele livet?!»

Som forventet så avsluttet de showet med «The Greatest Show On Earth», jeg satt som en guide og fortalte mamma gjennom hele sangen hva som foregikk, noe det virket som hun satte pris på for hun sa til meg «nå henger jeg med!».
Avslutningen med «Ad Astra» var så fin, syntes det er en skikkelig stemningsfull måte å avslutte alt på.
Konserten sluttet lite brått som den begynte, klokken 22:50 (jeg husker det bare fordi jeg måtte sjekke klokka med tanke på tog og sånt) og som Nightwish-fan så må jeg si meg superfornøyd, jeg har bare to klager:
1. Det var veldig høyt, så jeg hørte ikke ordentlig med mindre jeg stakk fingrene i ørene sånn at jeg fikk fjernet overflødig støy.
2. Mamma var ikke så fornøyd med at hun fikk lyskastere rett i øyet.

Mulig jeg hadde en klage til men jeg husker ikke hva det var så det var sikkert ikke viktig.

Vi rakk 23:18-toget hjem og mamma krevde at jeg kjørte henne til en bensinstasjon fordi hun hadde lyst på pølse så da fikset vi det.
Vi hadde en så hyggelig tur og vi hadde begge godt av å komme oss ut litt!

Jeg har fortsatt pandemien i tankene og har satt meg selv i karantene i noen dager, føler jeg meg frisk så er det vel trygt at jeg drar og tar min ukentlige handletur på torsdag.
Uansett om jeg blir syk eller ei så har jeg valgt å droppe Nightwish sin London-konsert i desember, selv om jeg har billett, det finnes grenser for hvor mange risikoer jeg vil ta så jeg får heller returnere til London et annet år og slappe av i hele desember sammen med min egen Wembley (hunden).

Until we meet again…

Musikk

Mens jeg venter på nytt Nightwish-album #4: Seks dager, forventninger og hva skjer med konsertene?

Legg igjen en kommentar

Det er i skrivende stund seks dager igjen til Nightwish sitt nye album Human :||: Nature kommer ut og jeg gleder meg masse… bare nevner det i tilfelle ingen har fått med seg det enda.
Jeg har ikke skrevet så mye om ventetiden som jeg hadde trodd jeg ville gjøre på forhånd men jeg velger å skvise inn et siste innlegg før albumet kommer ut, jeg sitter og venter på at årets WrestleMania skal begynne så jeg har litt tid å slå ihjel.
Med nytt album kommer også promotering så jeg har kjøpt diverse blader som har Nightwish-medlemmer på coveret og så har jeg så klart forhåndsbestilt albumet… to ganger. Altså, jeg bestilte earbook-versjonen hos CDON men så var det en finsk sjappe som tilbød en fin plakat til alle forhåndsbestillinger så jeg tenkte at jeg trenger jo en jeg kan ha med i bilen også så hvorfor ikke?

Forresten, jeg kjenner en superflink fotograf som tar bilder på diverse konserter og festivaler, han spurte meg om jeg ville ha de ekstra kopiene han hadde liggende av noen av folka i Nightwish og så klart svarte jeg ja til det!
Alle bildene ble tatt på Wacken (festival) i 2018:

Jeg ble overrasket over hvor svære bildene er, må få rammet dem inn en vakker dag.

Så, har jeg blitt spoilet siden sist? Jeg har hørt to sekunder av «Noise» og «Harvest» ved et uhell men utenom det så har jeg ikke hørt en damn shit enda altså. MEN jeg har lest hva musikkjournalister og sånt mener om hver sang og det er flere jeg ser frem til å høre, blant annet «Shoemaker» og «How’s the heart?». Jeg har litt blandede følelser angående disk 2, ikke så mange negative følelser, jeg er mest… nervøs, gir det mening? Litt som før jeg hørte «The Greatest Show On Earth» første gang, den hadde blitt hauset opp så fælt at jeg var redd for å bli skuffet.
Albumet klarte å bli lekket for noen dager siden, syntes sånt er så dårlig gjort ovenfor bandet men det virker som at det er umulig å unngå slikt dessverre (ikke at jeg er så uskyldig selv, jeg lastet ned Dark Passion Play da den lekket en gang i tiden).
Jeg lurer litt på hvordan jeg skal lytte til albumet første gang. Sist gang overførte jeg alle sangene over på iPod’en og gikk tur midt på natten mens jeg lyttet men det føles altfor rart å gå på tur uten Wembley så det blir nok ikke sånn denne gangen.
Uansett så har jeg nok god tid på meg til å finne ut av det, med tanke på at albumet kommer ut på langfredag så har jeg det nok ikke før etter påske.

Best Internal Scream GIFs | Gfycat

Nå som koronaviruset driver og herjer så blir man litt urolig for fremtidige planer, som for eksempel konserter. November og desember er langt frem i tid så jeg tar ingen sorger på forskudd men jeg funderer jo litt… håper hvert fall ikke at den i Norge blir avlyst/utsatt, London-konserten har jeg litt blandede følelser for akkurat nå for det skjer litt her hjemme om dagen som gjør at jeg ikke vet om jeg vil dra fra hunden min så det kan hende jeg lar være å dra uansett siden hunden min kommer før alt annet (selv Nightwish).
Vi får se, jeg håper det løser seg!

Det er ikke så mye mer å si, jeg håper på å bli mer aktiv her etterhvert – jeg skriver masse innlegg i hodet, jeg er bare ikke så flink til å skrive dem ned med tastaturet.

London, Musikk

Mens jeg venter på nytt Nightwish-album #3: Avsløringer, bestillinger og nerver

Legg igjen en kommentar

15. januar hvisket en fugl på Discord i øret mitt om at det ville komme store Nightwish-nyheter dagen etter klokken 13:00 og etter å ha ventet meg ihjel så kom nyheten om at det nye albumet skal hete Human :||: Nature, at det blir to disker, navnet på alle sangene, og så videre..

Image may contain: night and text

7. februar ble første singel sluppet og dere kan nå se musikkvideoen til «Noise» på YouTube. Hva jeg syntes om sangen? Aner ikke! Som nevnt så kommer jeg ikke til å høre på en eneste note frem til albumet er ute men jeg koser meg med å lese om hva alle andre syntes, jeg tror jeg har mye å se frem til.
Det er ekstra utfordrende å unngå å høre noe denne gangen merker jeg, Instagram f.eks spiller av videoer automatisk og dersom lyden er slått på så blir det ekstra spennende men jeg har klart meg så langt. Det var en som fortalte meg at man kan skru av «automatisk avspilling» på Instagram men jeg er tydeligvis ikke like flink med teknologi som jeg var en gang i tiden for den funksjonen har jeg ikke funnet ut av enda.

7. februar var også dagen man kunne begynne å forhåndsbestille, det har jeg ikke gjort enda. Jeg skal så klart gjøre det men jeg har ikke bestemt meg for hvilken nettbutikk jeg vil bestille fra enda, den ene sjappa sender med en kul plakat men da kommer det toll i tillegg og er den plakaten egentlig verdt det? Mye å tenke på gitt.

Jeg har ikke funnet noe ny musikk som har falt i smak siden sist, det går for det meste i podcast-lytting og YouTube.

3. mars skal jeg til politiet og ordne med nytt pass. Jeg trodde jeg hadde god tid på meg men det er allerede fullbooket i Ski så da må jeg til Sarpsborg men det går vel greit, en bitteliten road trip har man sikkert bare godt av.
Natt til lørdag fikk jeg mail om at Nightwish-billetten min til konserten i London nå befinner seg på kontoen min (der jeg bestilte billetten) så denne gangen har jeg måttet laste ned en app for å få tilgang til konserten/arenaen, det vil si at dette året vil bli tynget av scenarioer hvor jeg ser for meg at mobilen går tom for strøm akkurat når billetten skal scannes eller at jeg ikke har nettilgang sånn at billetten ikke kan vises og så videre. Jeg har tenkt en stund nå at tiden for ny mobil er inne, den jeg har nå har oppført seg litt snodig i det siste og så har jeg innsett at jeg uansett trenger en mobil med mye mer plass! Blir ikke ny mobil akkurat nå men det blir ikke lenge til og i hvert fall FØR London, for jeg vil ikke stå der og få beskjed om at det ikke blir noe show på meg.

Bilderesultater for night ruined gif

Hverdagsliv, Musikk

Mens jeg venter på nytt Nightwish-album #2: Siste nytt, ny musikk og annet man bruker tiden på

Legg igjen en kommentar

Det skjer mye i Nightwish sin verden om dagen men det fansen venter mest på nå er å få høre hva det nye albumet skal hete.. eller, jeg tar hva som helst akkurat nå. Det er rykter om at albumet kommer ut 10. april og at noe vil skje kommende fredag eller neste fredag.. jeg er litt forvirret.
Det kjipe er at det offisielle Nightwish-forumet er dødt (bokstavelig talt, serveren døde) men vi har alltids Discord til problemet blir fikset.
Jeg vet ikke mye om det kommende albumet, Tuomas skal visstnok være litt inspirert av serien Black Mirror og så vil det nye albumet dra med seg temaer fra forrige album og Geraldine James skal snakke (?) på albumet. De spurte David Attenborough men det funket ikke med timeplanen hans hvis jeg forstod det riktig.
Det jeg er mest spent på er hvorfor Troy ser ut som dette i den nye musikkvideoen de spilte inn for en tid tilbake:

Har sett flere helt syke bilder fra innspillingen så jeg ser frem til å se den nye videoen, men jeg kommer nok til å ha den på lydløs sånn som jeg gjorde med både «Storytime» og «Élan» fordi jeg pleier ikke å høre på sangene før jeg har hele albumet i min hånd… regner med at det blir sånn denne gangen også!

Uansett, i mellomtiden har jeg prøvd å finne annen musikk å lytte til som IKKE er Nightwish eller annen musikk som har fulgt meg gjennom livet. Noe nytt, med andre ord.
Problemet er at jeg tror jeg har blitt litt kresen. Ikke at jeg tror min musikksmak er bedre enn andres og at ting derfor ikke er «bra nok» for meg, det er bare lite som fenger. Jeg har hørt litt på sanger som «Across the Sea» av Leaves’ Eyes og jeg kom over et band som prøver å lage noe viking-inspirert musikk som jeg likte men jeg husker ikke hva dem het så jeg finner dem sikkert aldri igjen.
Det ender som regel med at jeg går tilbake til sanger jeg har hørt tusen ganger før men takket være Frost 2 så har jeg klart å finne hele fire nye sanger som går om og om igjen på PC’en min (og i mitt hode).

Jada, jeg som er så glad i norsk dubbing måtte så klart ha den norske versjonen også.
Sangen «Into the Unknown» ble Oscar-nominert i dag. På albumet er det en versjon av nevnte låt av bandet Panic! At The Disco, et band jeg aldri har viet et sekund til tidligere (som jeg kan huske).. versjonen deres er ikke så dum så jeg må kanskje sjekke ut litt av deres katalog:

Og så er det kreative sjeler på YouTube som har laget DENNE versjonen.

Så inntil videre så er det altså Disney som opptar meg frem til Nightwish dukker opp igjen. Albumet er visstnok helt ferdig så det eksisterer der ute et sted.

Hva annet er det jeg bruker tiden på? Jeg har smått begynt å fargelegge igjen men jeg føler meg ikke inspirert. Det er så mange andre der ute som er mye flinkere enn meg og det «ødelegger» litt for meg fordi jeg tenker at jeg aldri blir like flink. Jeg må bli flinkere til å legge vekk slike tanker og bare fortsette og øve og heller bruke de superflinke folka som inspirasjon!
Positiv tenking er generelt en greie jeg prøver å jobbe med. Jeg går turer med Wembley hver dag og jeg irriterer meg stadig over søpla som ligger og flyter omkring men det er som man sier: «vil man forandre verden så må man begynne med seg selv» så hver torsdag så går jeg og Wembley og plukker søppel, for torsdag er dagen hvor søppelbilen henter restavfallet. Blir forresten feil å si «hver torsdag» akkurat nå fordi vi har bare gjort dette én gang men det kommer en torsdag denne uken også og vi har planer om å fortsette. Vi har plukket søppel før men som regel bare rundt der vi bor.
Vet ikke helt hva jeg skal gjøre om sommeren, det er mye hoggorm i området og jeg vil ikke at W skal bli bitt men vi får ta det mest tilgjengelige da og litt mer grundig når det er kjøligere igjen.
Jeg har begynt å se filmene som har hopet seg opp i «ikke sett enda»-hyllen min, trener mer enn jeg gjorde før… hva mer? Nei, det får jeg ta en annen gang for nå er det snart tid for ny tur med W.

Og ja, jeg burde vel begynne å se på Black Mirror.

London, Musikk

Mens jeg venter på nytt Nightwish-album #1

Legg igjen en kommentar

Det ble mye prat om Nightwish her nå, det var ikke min hensikt men plutselig så ballet det på seg med ting både her og der og siden jeg allerede hadde planer om å skrive innlegg om ventetiden så kan jeg like så godt begynne nå når det er en del NW-relaterte ting å skrive om!

Denne uken begynte kunngjøringene om turnédatoer å komme på løpende bånd, de hadde allerede annonsert noen datoer for Sør-Amerika men nå har dem begynt å ta for seg Europa (jeg håper de drar til Australia på den kommende turnéen, vet at mange der krysser fingrene) og det første jeg kom over var kunngjøringen om at de kommer til Oslo spektrum 16. november neste år!
Etter to sekunders tenketid bestemte jeg meg for å dra og jeg bestemte meg kjapt for å ta med mamma fordi hun har ikke sett dem live før og fordi hun elsker sangstemmen til Marko Hietala (bassisten), så vi fant ut at vi skulle ta en liten «jentetur» og booke hotell og slikt sånn at vi slipper å dra fra konserten for å rekke siste tog eller lignende.
Kort tid etter at Oslo ble annonsert dukket denne opp:

Bilderesultat for nightwish oslo spektrum

Dere ser det samme som meg, ikke sant? Jada, det er klart jeg må til London for å se dem i Wembley igjen!
Jeg fikk tilgang til forhåndssalget til Wembley-konserten så jeg skaffet billett dit ganske kjapt, jeg bestemte meg for ståplass siden jeg har god erfaring med det når jeg er i Wembley.
Onsdag morgen ventet jeg på å kunne få kjøpe billetter til Oslo-konserten, jeg hadde ikke tilgang til forhåndssalget så jeg tror ikke vi fikk de beste plassene akkurat men det går helt fint for vi fikk i det minste plass på midten og det ble mamma glad for «for da slipper vi å vri på hodet hele tiden!» og siden det er så bratt oppover der man sitter så blir man ikke så himla langt bak uansett.
Jeg gleder meg til begge konsertene, jeg gleder meg til å dra til Oslo med mamma og ha en tur uten NOE stress for takket være sitteplassene så spiller det ingen rolle når vi ankommer Oslo spektrum og vi skal booke hotellrom så nærme som mulig sånn at vi ikke trenger å stresse når det er over. Og dagen etter er det bare å hoppe på toget når vi vil og vips, 30 minutter senere, så er vi hjemme igjen.
En annen ting som er litt kult er at siden vi skal ha sitteplass så får jeg sett showet litt på avstand og får derfor mer glede av eventuelle pyro-effekter og slikt, for når man står helt foran så går man glipp av overraskende mye.
Wembley-konserten blir kos fordi det blir rett før jul men jeg ser ikke frem til å «lide» meg gjennom oppvarmingsbandet fordi jeg har hørt at de ikke er spesielt bra… og at det noen ganger oppstår såkalte «moshpits» når dem opptrer men vil jeg ha en bra ståplass så må jeg bare ta sjansen.
Akkurat nå er Wembley-showet mer stress med tanke på at jeg må reise og slikt men det har pleid å gå bra så vi får satse på at det gjør det denne gangen også.

6. desember gir Nightwish ut Blu-ray med konserten i Buenos Aires fra forrige turné som jeg også var og så i London. Jeg bestilte denne pakken:

Nightwish, Decades: Live In Buenos Aires (Deluxe Earbook)

Det finnes visst bare 500 stk av denne men jeg tror det eneste som skiller denne fra den vanlige earbook-utgivelsen er plakaten så det er ikke noe stress for de som ikke rakk å skaffe denne (med mindre de hadde veldig lyst på plakaten).
I skrivende stund er klokken 00:46 den 1. november 2019 og da klokken ble midnatt for snart 50 minutter siden så gav dem ut denne smakebiten fra nevnte utgivelse:

Ellers så er det ikke mye nytt å meddele som angår meg personlig. Ikke har jeg oppdaget noe ny musikk i det siste heller men har begynt å høre litt på Beast in Black, da jeg skrev om dem her om dagen så ble jeg minnet på hvor bra dem var.

Nightwish holder på med nytt album, de er nå ferdige med selve bandet og har nettopp avsluttet innspillingen med orkester og slikt i London. Det ryktes om at skuespilleren Geraldine James skal snakke på albumet.
Nå skal albumet mikses ferdig med mindre jeg har misforstått, jeg er ikke så god på å oversette slike tekniske ting.
Forresten, det mest spennende som har skjedd meg i det siste er at Nightwish sin lydtekniker/musikkprodusent/osv har snoket på Instagram-profilen min MENS Nightwish spilte inn album (ja, jeg «fangirl’er» av alt mulig om dagen):

Albumet kommer forresten ut til våren så jeg rekker vel å skrive noen flere av disse innleggene før den tid.

Hjemme i Nederland har vokalisten Floor Jansen gjort stor suksess om dagen, hun var med i et program kalt Beste Zangers som tilsvarer programmet Hver gang vi møtes her i Norge, det er det samme konseptet med at hver uke så får en artist sin egen episode hvor de andre synger for h*n, det var derfor ikke et syngeprogram hvor det kåres en vinner eller noe sånt men det har vært interessant å se hvordan Nederland plutselig har fått øynene opp for Floor som var relativt ukjent i sitt eget hjemland før dette programmet gikk på lufta.
Floor utfordret seg selv hver uke før hun til slutt fikk synge duett med blant andre selveste Henk Poort og det var en versjon av Andrew Lloyd Webbers «Phantom of the Opera» (som Nightwish også har gjort en cover av).

Nå er klokken 01:09 og jeg avslutter innlegget med en av mine favorittopptredener fra Beste Zangers, da Floor i første episode sang «Vilja lied» for Henk (ikke hans egen sang så klart men moren hans som var operasangerinne pleide å synge den for ham da han var liten) i en litt metal-oppusset versjon:

Oppdatering:

London, Musikk

London, desember 2018: Nightwish-dagen (del 2) + hjemreisen

Legg igjen en kommentar

Da Beast in Black satte i gang showet sitt stod jeg på tredje rad, jeg hadde med andre ord klart å komme meg ganske langt frem! Mens jeg stod og funderte på hvordan jeg kunne gjøre situasjonen enda bedre fulgte jeg med på damen som stod foran meg, hun var tydelig stor fan av BiB for hun gikk helt agurk fra første stund og det var gøy å se på en som var ekte fan.
Før BiB forlot scenen sa dem at de kom til å være ved merch-sjappa etter kvelden var over for å prate med fans og sånt, jeg visste fra før at dem gjorde dette og syntes sånt er kult men jeg endte med å bare dra rett tilbake til hotellet da Nightwish var ferdig.
Uansett, så fort Beast in Black forsvant skjedde det et mirakel: damen foran meg som så ut til å være deres største fan gikk viste seg å kun være der for dem så hun gikk og vips så endte jeg på andre rad, woop woop!

Etter en stund ble salen mørk igjen og en stemme pratet over høyttaleren mens storskjermen viste en mobiltelefon med en svær strek over.. jeg husker ikke alle detaljer, jeg innbiller meg at det var stemmen til Richard Dawkins vi hørte men mulig det er noe jeg har kokt opp i min fantasi. Uansett, etterhvert kom det en nedtelling på storskjermen og mens alle telte høyt kom Troy opp på scenen og gjorde seg klar og da vi nådde 0 «åpnet» storskjermen seg og viste magiske ting mens Troy spilte melodien til «Swanheart» på fløyte og sekkepipe (ikke samtidig).

Forresten, i disse tider hvor alle andre skal filme og fotografere absolutt alt på konserter så prøver jeg så godt jeg kan å la det være, videoene jeg linker fra Wembley-konserten i dette innlegget er derfor ikke filmet av meg MEN Instagram-videoene jeg legger ut her i selve innlegget er det jeg som har filmet. Så da er dere klar over det.

Som dere ser i videoen jeg linket til over så gikk dem rett over til «Dark Chest of Wonders», det var både supergøy og bittelitt skuffende. De hadde nemlig begynt showet med «End of All Hope» tidligere i turnéen og jeg hadde så lyst til å høre denne live fordi det var den første NW-sangen jeg noengang hørte. Nuvel, jeg skal ikke klage!
Ja, det ble varmt med all pyroen.

Sang nummer tre var «Wish I Had An Angel» og siden dette er mammas favorittsang av NW så måtte jeg filme litt:

Skulle ønske jeg klarte å KUN legge inn videoen uten all teksten under men jeg får ikke til, kanskje jeg klarer det når jeg har forstått mer av WordPress men i dag er ikke dagen.

Neste sang var «10th Man Down» og det var en kjempeopplevelse å høre denne live! Jeg glemte å nevne det tidligere men denne turnéen var for å feire karrieren til Nightwish så langt så det ble spilt mange sanger som visstnok aldri vil bli spilt igjen, hvilke sanger dette er vet jeg ikke men jeg håper de ikke vil kutte ut denne sangen helt i fremtiden for det er en veldig bra live-låt!
Neste sang var «Come Cover Me», en veldig fin sang men jeg må innrømme at jeg foretrekker nok Tarjas versjon, Floor sang den mye «mørkere» (av mangel på bedre beskrivelse). Jeg er ikke den som pleier å sammenligne vokalistene bandet har hatt men noen ganger skjer det bare.
«Gethsemane» var en stor opplevelse å se live, det var en tid da dette var min favorittsang nummer én med Nightwish og det var kult å se hvordan den var live med medlemmene de har nå, Troy fikk bidratt, Floor danset og sangen var generelt en stor oppdatering fra album-versjonen. Jeg filmet litt:

Så var det tid for «Élan» og et lite sammenbrudd.
Denne sangen har vært min antidepressiva siden mars 2015 fordi den gjør meg så innmari glad og det å høre den live blir litt for mye for meg… så jeg gråter. Vi snakker såkalt «ugly-crying» mens jeg smiler (jeg er jo ikke trist) men alle ser på bandet og ikke meg så det gjør ingenting. Dette skjedde da jeg så dem i 2015 også og jeg regner med at det vil skje neste gang og alle gangene etter det.

«Sacrament of Wilderness» var enda et blaff fra fortiden som var gøy å høre live. Jeg filmet veldig kort for jeg ville egentlig bare ha et lite klipp med ulven i bakgrunnen siden den minte meg om Wembley (hunden min):

«Dead Boy’s Poem» er en av de sangene jeg alltid har hatt lyst til å høre live og denne kvelden skulle det skje. Floor synger sangen på en så magisk måte at man bare står der med gåsehud over hele seg, det var virkelig et stort øyeblikk.
Så trengte Floor en liten pause og gutta tok scenen med en instrumental melodi kalt «Elvenjig». Kan ikke si det var spesielt minneverdig for min del men stemningen var god, det husker jeg, spesielt da den gled over til den noe snodige sangen «Elvenpath».
Så ble det fest! Nightwish satte i gang «I Want My Tears Back» og fordi jeg slapp å bekymre meg for å bli filmet denne gangen så slapp jeg meg virkelig løs, jeg hoppet og danset som om det stod om livet og jeg hadde det SÅ GØY! Det hadde bandet også, i klippet ser dere blant annet at Emppu løper fra Floor rett før andre vers når hun kommer dansende mot ham.

Snodig nok så hadde dem funnet ut at nå var det rette tidspunktet å spille «Last Ride of the Day». Snodig fordi konserten var langt fra over men det gjorde jo ingenting. Syntes de hadde løst det så fint med storskjermene på denne turnèen, spesielt under denne sangen for det så ut som at Kai (trommisen) kjørte berg og dalbane:

Her tok jeg en pause i skrivingen fordi det ble annonsert at Nightwish ikke bare skal ha konsert i Oslo for første gang på over ti år i november neste år, de kommer også tilbake til Wembley i desember neste år! Oslo og London, here I come!

Ok, tilbake til konserten.
«The Carpenter» er ikke Nightwish sin beste sang MEN det var den mest sjeldne diamanten under showet fordi det var NWs aller første singel! Man kunne nesten se Tuomas føle seg litt utilpass men publikum sang med og vi viste at vi var glade for å høre sangen… en sang vi mest sannsynlig aldri vil høre live igjen.
Jeg fant ingen bra video å linke til fra YouTube av denne sangen fra Wembley men vet at det ligger flere videoer ute med hele/store deler av konserten så den er ikke umulig å finne dersom man er villig til å lete!
Selv om jeg begynte å følge Nightwish noen år etter sangen «The Kinslayer» kom ut så har den likevel klart å følge meg siden jeg var…. 15? Så det er en sang jeg har hørt mange ganger til tross for at den aldri helt har fenget meg men den er mye kulere live og siden Nightwish aldri har vært redde for å forbedre/forandre sangene sine så var dette bra minutter. Videoen jeg linket til tror jeg må ha blitt filmet rett ved siden av eller rett foran meg for det er nøyaktig denne vinkelen jeg hadde da jeg var der.
En sang som virkelig overrasket meg under denne turnéen var «Devil & the Deep Dark Ocean». Den hadde aldri fenget meg på albumet men de siste månedene så har den blitt en av mine favoritter takket være hvor sykt bra den er live.
«Nemo» var Nightwish’ første store hit og den fikk folk i gang under denne konserten også. Jeg husker ikke stort fra da denne ble fremført men ifølge den korte videoen jeg linket til så prøvde Floor seg på en litt annerledes avslutningen enn den vi har blitt vant til de siste årene. Jeg liker variasjon.
Så kom en sang jeg hadde sett frem til, «Slaying the Dreamer» har vært en stor favoritt siden jeg virkelig begynte å lytte til Nightwish og endelig skulle jeg høre den med Floor! Hun hadde lagt til en kul greie hvor hun lagde et lite stønn rett etter hun sang «put a stake!» som om det var hun som ble spiddet i hjertet, det var litt artig. Den eneste lille klagen jeg har er at jeg syntes det blir litt awkward når Floor synger under Markos del fordi det ser ut som at hun går inn i rappe-modus. Ikke at det er noe galt med rap!

Den siste delen av konserten begynte med «The Greatest Show On Earth». Det er ikke så mye annet å si enn at det virkelig var det flotteste showet på jord.

«Ghost Love Score» var sangen som avsluttet kvelden, jeg har hørt den så mange ganger at jeg er generelt litt lei av den men det er noe helt annet når man er til stede og hører den live.
Det jeg husker best er starten av sangen, Marko kom «krypende» inn på scenen ved siden av trommene som om han lusket på Emppu og gjorde en rar vinkegreie da de fikk øyekontakt… søker man på YouTube så får man sett dette men dette er hva jeg filmet:

På slutten av «Ghost Love Score» regnet det rød konfetti over oss og som sist så prøvde jeg å fange en neve jeg kunne ta med hjem.

Så var det på tide å ta farvel…

Lysene ble skrudd på og folk begynte å gå ut av arenaen.

Jeg må si jeg er imponert over hvor tilrettelagt alt er i denne arenaen, salen blir tømt fort uten trengsel og denslags tull.
Jeg gikk en kjapp tur for å se om jeg kunne treffe på Beast in Black men bestemte meg kjapt for å heller gå tilbake til hotellet og sove. Jeg skulle hjem dagen etter og tidlig på morgenen tuslet jeg ned til lobbyen for å sjekke ut. Alt var helt stille, i døråpningen stod det en dame i superfancy kjole og røyket så hun hadde tydeligvis hatt det gøy denne natten.
Hele Wembley var stille denne morgenen da jeg satte kursen mot t-banestasjonen. Det føltes så trist fordi jeg ikke visste når jeg ville komme tilbake (desember 2020 ser det ut som nå men det visste jeg ikke på dette tidspunket) så jeg bestemte meg for å ta et siste bilde:

Ikke et bra bilde og når bilde er så lite ser man ikke hva som står men dette er altså Wembley Park, t-banestasjonen. Heldigvis er det heis om man har mye å bære på.
Hjemturen gikk greit, det store bildet jeg kjøpte på Harry Potter-settet fikk akkurat plass i kofferten dersom jeg tok den ut av emballasjen så jeg pakket inn hjørnene med skitne sokker for å minske risikoen for skader.

Home sweet home!

Det viste seg at det hadde snødd hjemme da jeg landet, det gjorde ingenting for er det en tid man vil ha snø så er det jo i julen.

På vei hjem begynte jeg nesten å gråte på flybussen fordi jeg gledet meg sånn til å se Wembley.

Det viste seg at pappa ikke hadde tatt henne med til bussholdeplassen men dere kan tro jeg ble møtt av en glad liten dame da jeg kom ut av bilen hjemme! Etter litt middag kunne vi endelig gå en tur sammen igjen.

Reunited and it feels so good….

Sånn, endelig ferdig med å skrive om fjorårets tur, på tide å planlegge neste!

London, Musikk

London, desember 2018: Nightwish-dagen (del 1)

Legg igjen en kommentar

Ah, så var dagen her, dagen da jeg skulle se mitt favorittband live, bandet som ødela (nesten) all annen musikk for meg… Nightwish! *Skyter nevene i luften*
Jeg våknet opp denne dagen med tre mål før jeg skulle ta det med ro og gjøre meg i stand til kvelden:
1. Kjøpe en genser til konserten.
2. Kjøpe plastfolie til tatoveringen.
3. Passe på å ikke treffe Nightwish.

Mål nummer tre gikk bra, jeg så dem ingen steder denne gangen så jeg slapp å risikere å dumme meg ut. Tre år tidligere følte jeg at jeg traff på dem «overalt», så først manageren Ewo i lobbyen før jeg igjen så ham ute sammen med bandet som hadde ankommet og da jeg trodde det var trygt å gå inn så traff jeg alle idét jeg gikk gjennom lobbyen. Rommet mitt holdt på å bli rengjort så jeg hadde ikke så mye annet å gjøre enn å sette meg i lobbyen etter dem hadde gått men da kom selvfølgelig Richard Dawkins ut av heisen noe som førte til at jeg fikk en liten blackout. Det ble for mye for meg rett og slett.

Tilbake til 2018!
Jeg stakk først innom en Tesco for å kjøpe plastfolie, det føltes ut som at jeg lette i evigheter men jeg fant til slutt en rull.. suksess!
Etterpå prøvde jeg å finne nevnte genser som jeg følte at jeg trengte til konserten. Jeg stakk bort til outlet-senteret ved siden av hotellet (egentlig i samme bygning men whatever) og tittet i vinduene… det er jo bare merkeklær i det senteret men jeg ville bare ha en plain, svart genser så det burde jo ikke være så vanskelig å finne? Jeg tuslet omkring og da jeg passerte en Guess-butikk så la jeg merke til en svart, strikket genser med perler nedover fronten. Den var fin! Jeg gikk inn og la merke til at det var salg! Altså, det er alltid salg på et outlet-senter men det var salg i tillegg til det opprinnelige salget så jeg tok genseren med meg og tittet litt rundt på vei til kassen… på veien fant jeg en svart genser med glitter i tillegg til en med bare skuldre men med påsydde stropper sånn at det ser ut som at jeg gikk med en singlet under. Jeg endte opp med alle tre og hvilken hadde jeg på under konserten? Ingen. Tok en genser jeg hadde med meg, for jeg kunne jo ikke risikere å ødelegge de fine, fancy, nye genserne mine!
Denne gangen hadde jeg hengt et skilt på hotell-døren min som sørget for at det ikke var noe renhold der da jeg kom tilbake, husker ikke om dette var et alternativ sist gang jeg bodde på dette hotellet men jeg var uansett superfornøyd med at jeg kunne bruke det denne gangen. Tror jeg benyttet meg av dette et par ganger tidligere på denne turen også, jeg er ikke så fin på det.
Jeg strevde veldig med å bytte folie på tatoveringen min kvelden før med tanke på at den er på ryggen men etter litt snedig tenking så fant jeg ut at jeg skulle legge noe folie flatt på senga og så legge meg oppå den, det funket som bare det! Ble likevel litt vrient å teipe den på plass men det gikk.

Så var det på tide å tusle over til arenaen. Null stress siden det ville ta meg maks ett minutt… jeg husker ikke når jeg bestemte meg for å gå dit men jeg tror det var rundt en time før dørene åpnet, noe som ville vært null problem ellers men smarte meg hadde ikke på jakke og det blåste surt. London er varmt i desember men det finnes grenser liksom.
Uansett, da min del av køen etterhvert kom seg inntil en av veggene til arenaen gikk ventingen litt lettere for da fikk jeg litt ly. Ikke søren om jeg forlot plassen min bare for å hente en jakke (eller en av de nye, fancy genserne mine). Jeg slet litt med å få tiden til å gå, det var nok av folk å se på men de var ikke så interessante så jeg begynte å se inn i leilighetene til folk, så på at folk kom hjem fra jobb og sånt.. til slutt stod jeg og «hørte» på diverse Nightwish-sanger i hodet for jeg tenkte «når jeg har tenkt gjennom hele den sangen så har det gått fem minutter» og det hjalp litt faktisk.
Etterhvert kom vaktene og skannet billettene våre sånn at de kunne sette på oss armbånd slik at ting ville gå fortere innenfor dørene som åpnet kort tid etter.
Igjen måtte vi gå gjennom bombekontroll og denslags men da jeg hadde kommet gjennom der så var det bare å slå seg til ro og finne ut hva man ville gjøre først. Jeg valgte atter en gang å gå til suvenir-sjappa fremfor å finne en god plass i salen, jeg ville nemlig ha en kopi av boken We Were Here for den ble solgt signert av alle i bandet på denne turnéen. Ja, jeg fikk tak i den i tillegg til en t-skjorte og et program. Tror ikke jeg kjøpte mer enn det (endte med å bestille en turnéjakke noen måneder senere).

Så kom problemet med å finne plass. Jeg endte opp foran Tuomas sin side sånn som sist men litt lenger bak så jobben med å snike seg forover begynte (fin måte å få tiden til å gå forresten, tiden flyr når man prøver å tenke strategisk).
Jeg hadde kommet mye lenger frem da oppvarmingen skulle begynne. Jeg pleier som regel å hate oppvarming på konserter for det er jo ikke h*n/de jeg kommer for å se! Men du verden som mine tanker ble gjort skam på, for Beast in Black var noe av det morsomste og beste jeg har sett live! Jeg hadde kun hørt én sang av dem før og jeg likte det men det var noe helt annet å se bandet foran seg og høre kul låt etter kul låt.
Husker trommisen drev og showet med trommestikkene sine, noe som endte med at den ene ble hengende i sceneteppet bak ham men han var så blid at det gjorde ingenting. Kan faktisk ikke huske sist jeg så en trommis som var like mye med i showet som resten av bandet (uansett hvor bra de spiller så har dem jo en tendens til å bli litt gjemt bak trommesettet).
Jeg filmet en kort snutt av Beast in Black men jeg har det ikke tilgjengelig akkurat nå så jeg får ikke lagt det ut her men dere kan se litt av oppvarmingen deres om dere søker etter «Beast in Black Wembley» på YouTube! Musikken deres er uansett verdt å sjekke ut, her er en liten smakebit (og ja, Yannis synger like bra i virkeligheten, om ikke bedre):

Nå merker jeg at jeg trenger å hvile fingrene litt så jeg stopper her og velger å skrive om selve Nightwish-konserten + hjemreisen litt senere.

To be continued…

Musikk, TV og film

Drit (dirt) på godt og vondt

Legg igjen en kommentar

På fredag kom filmen om Mötley Crüe ut på Netflix, jeg har ikke Netflix men takket være mine internett-ferdigheter fikk jeg sett filmen tidligere i dag og jeg ble litt nostalgisk.
Ikke at jeg satt og mimret tilbake til 80-tallet, jeg ble tross alt født det året deres fjerde album kom ut (1987) men Mötley Crüe har likevel vært en stor del av mitt liv så hvorfor ikke dele noen av mine tanker. Må uansett få kommet i gang på denne bloggen!
Boken som filmen er basert på har jeg lest cirka 3-5 ganger men siste gangen er så lenge siden at jeg husket svært lite før filmen begynte (utenom de største hendelsene som Nikkis overdose og da Vince mistet datteren sin), det skal sies at minnene strømmet på etterhvert så det var ikke noe problem å henge med.

Jeg hadde ingen forventninger til filmen overhodet, spesielt ikke da jeg så bilder av skuespillerne som skulle spille bandet, faktisk så tror jeg de få forventningene jeg hadde gikk helt til bunns på det tidspunktet. Traileren hjalp da den kom ut litt senere, takk og lov.

Tidslinjen var ganske bra mesteparten av filmen, jeg visste sånn cirka hvilket år det var basert på hvilket album dem jobbet med og basert på det jeg husker fra boken så tror jeg ikke dem tok så mange kunstneriske friheter (i motsetning til Bohemian Rhapsody hvor tidslinjen var på grensen til kaos og de dramatiske scenene var kun for filmen).
Jeg skriver at tidslinjen var bra mesteparten av filmen fordi helt på slutten var den bare grøt men det kan hende de gjorde dette for å slippe å ta med ting som at Tommy banket kona si (Pamela Anderson), det ville ødelagt den bedårende karakteren de hadde gjort ham til i filmen.

Når vi først er inne på skuespillerne/karakterer så må jeg nevne Iwan Rheon som jeg syntes gjorde en god jobb som Mick Mars, avisene omtaler Mick som «det kjedeligste medlemmet» men jeg syntes det er ganske åpenbart at Mick er den kuleste av dem alle.
Mulig jeg ikke er i stand til å være nøytral da jeg har et portrett av mannen tatovert på armen min.

Filmen var ikke fantastisk men den var gøy der og da og jeg ble positivt overrasket (også av skuespillerne). I ettertid er jeg litt «meh» men jeg ser den sikkert igjen en dag jeg trenger litt gøy.
Er du ikke kjent med Mötley Crüe så vil jeg foreslå at du leser boken før du eventuelt ser filmen men det er så klart opp til deg.

Avslutter med et dårlig mobilbilde av meg og trommisen Tommy Lee (+halve Nikki Sixx) fra da jeg møtte dem alle på Karl Johan 9. juni 2005: