Captain, do you read me?

Hallo?

Sist gang jeg skrev et innlegg her (som ikke handlet om bursdagen til Wembley) var helt i begynnelsen av april i fjor, det… begynner å bli en stund siden.
Livet mitt har ikke vært så annerledes under pandemien må jeg innrømme, jeg var allerede dreven i å holde meg unna andre mennesker så ting ble liksom aldri annerledes for min del og jeg følte meg overraskende komfortabel med munnbind. Måtte bare passe på at jeg ikke glemte meg og brukte pilotsolbrillene mine, folk kunne trodd at en viss popkonge hadde stått opp fra de døde.

Jeg har så vidt jeg vet klart å slippe unna coronaviruset, jeg var litt syk i noen dager i april 2020 men det var fordi jeg hadde gått tur i sterk og kald vind så nakken gikk helt agurk og jeg fikk feber, det har skjedd før. Eneste grunnen til at jeg husker det er fordi det nye Nightwish-albumet kom ut mens jeg var syk så det var jo gøy.
Nightwish ja.. vet ikke om jeg skal skrive et helt innlegg om hva jeg syntes om det nye albumet siden jeg skrev flere innlegg om forventingene mine og sånt, er jo en stund siden det kom ut men til gjengjeld så har jeg blitt godt kjent med det nå.
Alt av konserter ble naturlig nok utsatt og det er helt ok for min del, helt ærlig så vet jeg ikke om jeg vil dra om de nåværende datoene ikke blir flyttet, jeg syntes folk ble litt vel avslappet i forhold til pandemien veldig fort. Har uansett ikke tenkt meg til London igjen før om en god stund, om jeg går glipp av en eller to NW-konserter får bare være.

Det skjedde så mye rart i verden i fjor utenom pandemien, folk ble jo «cancelled» både her og der, USA fikk ny president, Kat Von D ble Karen Von D (visste jo fra før at hun er en tosk men hun var ekstra fascinerende det siste året), demonstrasjoner, alle talkshowene jeg ser på var plutselig uten publikum, avstanden man måtte ha til folk.. det var så mye følelser.

Det har skjedd mye i mitt liv også som ikke er pandemi-relatert, mye jeg ikke vil skrive om og mye jeg vil dele. Jeg har blant annet drevet en del med hestene til naboen (husker ikke om jeg har nevnt noe om det her på bloggen før, gidder ikke å sjekke), det har vært gøy å bli kjent med både henne og hestene… mannen hennes kjenner jeg fra før fordi han har vært naboen min hele livet og jeg hang masse med søsteren hans da vi var små/tenåringer.
Etter hvert endte det med at jeg tok hånd om hestene alene en kveld i uka og nå i sommer har jeg vært med et par turer til veterinær for å sjekke om den ene har vært drektig og sånt. Det lille ekstra ansvaret har føltes litt overveldende for meg til tider men naboen er så snill mot meg og så laidback at jeg føler det går bra. Jeg tror det til og med er bra for meg.

Da jeg begynte å skrive dette innlegget tenkte jeg at jeg skulle skrive om alt som har foregått de siste 16 månedene men nå er jeg helt blank så jeg velger heller å skrive om ting som foregår nå og så får jeg heller eventuelt ha små flashbacks til fjoråret innimellom. Litt som Lost-episoder.

Lost-logo GIF | Gfycat

I disse dager har jeg og mamma et lite Marvel-prosjekt, vi skal se alle filmene (de med Iron Man, Nick Fury, Captain America, osv) i riktig rekkefølge og det er ganske gøy fordi det er mange jeg ikke har sett selv så jeg får noen aha-opplevelser underveis. Stakkars mamma klarte å brekke armen i forrige uke så hun får vel ikke gjort så mye annet enn å se på film denne sommeren uansett.

Det går bra med Wembley, hunden min. Hun blir fem år neste uke og jeg lurer så fælt på hva vi skal finne på! Hun spiser omtrent ikke om dagen fordi hun har hatt innbilt svangerskap og da blir hun så kvalm. Syntes det blir bare verre og verre hver gang hun har hatt løpetid men hun spiser når hun blir sulten nok og plutselig en dag så vil det gå over og da spiser hun som normalt igjen. Rart det der.

Ok, nå ble jeg lei av å skrive merker jeg så jeg slutter her.
Om jeg kommer til å skrive oftere vet jeg ikke enda men nå vet dere at jeg fortsatt eksisterer.

Legg igjen en kommentar